Hygge i heimen og Jul # 1 i 2009

Som seg hør og bør er det bra med hygge i heimen, både for å koble ut og samle krefter, lage gode minner samt få seg en god latter eller to. Dette gjør jeg og Camilla noe aktivt for å få til.

Tannpuss i lag er både hyggelig og kan føre til latterkrampe, samtidig så er det vel også kanskje et tegn på at vi er sammen dag ut og dag inn og har blitt avhengige og altfor lite uavhengige av hverandre...?!

Også den tilsendte bamsen til Camilla, pili-pili er et fint innslag i hjemmehyggen, og et kjærkomment medlem av rwandafamilien.

Jula varer helt til påske
Da vi har vært så heldige å få tilsendt mye julestasj av våre foreldre og familier har vi nå startet julefeiring nr.1 i 2009. Dette da vi ikke rakk å feire jul i Rwanda eller Norge i 2008, så dermed tar vi det igjen i 2009 istedet. Vi har åpning av julekalender, tenning av adventslys og Camilla har pyntet opp riktig så fint med pappnisser, engler og annen julepynt tilsendt av noen forfrosne venner som stilte opp på bildetaking i nisseluer, skiutstyr og annen herlighet på slottsplassen.

Vi begynte mattradisjonene i juleferingen dette året med Schrøders sennepssaus, eggerøre og varme rundstykker, nam nam:)

Senere i 'jula' blir det kjøttkaker, brunsaus, surkål og annen tradisjonell norsk mat. I tillegg står nøtter sentralt i hyggen i heimen dette året, og vi har dermed en liten nøttelinøtt nøttum følelse.

Juleverksted
I tillegg til dette har vi hatt juleverksted. Vi inviterte 3 venner til uhøytidelig juleverksted, et fenomen våre gjester til da aldri hadde hørt om eller visste hva innebar. Da Camillas mormor har vært så elskverdig å sende ned et pepperkakehus, ble dette første prosjekt ut. Vegger og tak hadde fått hard medfart på vei fra Norge til Rwanda, så første sted i byggeprosjektet ble å 'lime' platene sammen med melis. Det resulterte i mye gris, latter og tidsbruk, men viste seg å absolutt være verdt det.

I tillegg til husbygging ble julemarsipan formet til de utroligste (?!) kreasjoner. Både snømenn, sopper, slanger, mygg/edderkopp etc var å finne i samling søte, klissete, spiselige figurer. Også Onkel Donalds julehus ble bygget mens vi ventet på at melisen skulle gjøre jobben sin med å gjøre vegger og tak stabile nok til at pepperkakehuset ikke risikerte å falle fra hverandre.

Noen øl og MYE melis senere stod huset klappet og klart med pynt i form av både påklistrede drops og fargerike tyggiser, samt en skare av de herligste marsipankreasjoner som noensinne er laget i Rwanda....

Taco - luksus i Butare

Taco...det er vel nesten den retten som spises oftest etter grandiosa i helgene langs norskekysten? Dette har vi vært så heldige å få til også her i Rwanda. Senõr Tor, kjæresten til senõrita Camilla var nemlig så snill oglur å pakke ned tortillalefser, tacokrydder og tacosaus i sekken når han kom på besøk i januar. Det ble en braksuksess og vi har kost oss med denne herlige retten 3 ganger de siste ukene, noe vi to senõritaene er veldig glade for!

Hverdagspålegg i Norge, festmat i Rwanda

'Min første leverpostei', makrell i tomat samt kaviar har virkelig også satt sitt preg på våre hver-dag-er-en-fest-måltider.

Også blomkål og brokkolisuppe, mexikansk gryte og stroganoff gryte fra Toro, potetstappe, picnicskinke og lasagne står på tapeten for oss. Akkurat lasagnen kan bli en stor utfordring, da vi ikke har ovn og må ty til utprøving av svak varme, stekepanne med lokk og god gammeldags improvisasjon (god idé fra Ingunn, venninne av Camilla). Vi gleder oss til de siste månendene i Rwanda, som helt klart vil være fylt av norske matvarer til tider:)

På jobb i Burundi

Sammen med 20 frivillige og ansatte fra Rwanda Røde Kors dro Camilla og meg til nabolandet i sør paa 4 dagers utvekslingstur til Burundi Røde Kors i forrige uke. Det ble mye latter, informasjon og ikke minst mange nye inntrykk.

Bussen plukket opp meg og Camilla i Butare, kun noen skarve kilometer fra grensen til Burundi og etter noen varme minutter på grensen for å skrive oss ut av Rwanda og inn i Burundi var det klart for noen svingete, bakkete og ikke minst noe farlig kjøring til Bujumbura. Første dag gikk stort sett med til å komme oss til Bujumbura samt kikke oss litt rundt på hovedkontoret til Burundi Røde Kors, i tillegg til å innstalere oss på Albatross hotel. Hele veien til Burundi, igjennom hele oppholdet i Burundi og hele veien tilbake fra Burundi var det MYE latter, spøk og moro gitt av noen av gutta i gjengen. Dette gjorde at vi hele tiden hadde smilet lett tilgjengelig og humøret var på topp, uansett når på døgnet det var og hvor vi befant oss.

Returnerte flyktninger

Dag to ble veldig begivenhetsrik og ikke minst full av informasjon, inntrykk og 'mil etter mil etter mil' i bil.

Da denne turen ble arrangert i sin store helhet av DM (disaster management) kontoret og Youth Director i Kigali i samarbeid med DM og Youth Director i Bujumbura, hadde turen stort sett fokus på de utfordringene som finnes i regionen når det gjelder DM og mobilisering av unge frivillige. Derfor dro vi denne dagen til Makemba, helt sør i Burundi og veldig nært grensen til Tanzania, for å besøke en leir for returnerte flyktninger fra Tanzania. Denne leiren er drevet av Burundi Røde Kors, Unicef, UNHCR, EU og WFP og er for mennesker som har blitt kastet ut av Tanzania da de ikke har lovlig opphold lenger, men som har bodd i Tanzania mer eller mindre de siste 30 årene. Dette er en av de storste utfordringene Burundi Røde Kors har per idag innen DM (i tillegg til internt fordrevne et antall rundt 100 000 i oktober 2006, flyktninger fra DR Kongo etc).

I følge UNHCR lever det mellom 150 000 og 300 000 burundiske flyktninger i Tanzania. Og UNHCR har som mål å få repatriert ca. 50 000 av disse hvert år. Dette krever mye resursser, både menneskelige og økonomiske, i tillegg til mye tid. Derfor er det fint at NGO'er i området har startet å jobbe sammen mot denne felles utfordringen.

Hva gjør Burundi Røde Kors?

Leiren vi besøkte denne dagen var satt opp av Røde Kors i samarbeid med andre NGOer og FN organisasjoner og er en transfer-leir, der returnerte flyktninger fra Tanzania er innom for å registrere seg, få litt mat og klær samt husly, frem til de 4 dager senere blir flyttet til den landsbyen de kom fra tidligere. Leiren har kapasitet til å ta imot 300 flyktninger hver 4. dag, men frem til nå har 'kun' ca 200 kvinner, barn og menn vært innom samtidig. Dette har gjort at de sanitære forholdene er relativt gode, og frem til nå har ingen epidemier eller dødsfall funnet sted her. Naa er det ikke slik at selv om sanitaerforholdene er relativt gode, og ingen har dodd i leiren, saa er dette et hyggelig sted aa vaere. Saa langt derifra, men det fungerer og det gir en trygghet og faar de primaere behovene som mat, trygghet og en seng og sove i paa plass.

I leiren i Makemba har Burundi Røde Kors 3 fulltidsansatte, de tar seg av den daglige driften med registrering, utdeling av mat og klær samt det å prøve å finne et permanent hjem til de returnerte flyktningene. Dette er enklere sagt enn gjort og det er ikke slik at når de er blitt flyttet til sitt mer permanente bosted så forsvinner Røde Kors. Nei, Burundi Røde Kors hjelper de hjemvendte flyktningene i 3 månender med å reintegreres i samfunnet, finne et trygt og godt bosted og de nødvendige redskaper for å overleve.
Dette er lettere sagt enn gjort da landproblematikk og dårlige sosiale forhold, samt anklager om samarbeid med FLN ofte er det som møter de returnerte flyktningene når de setter sine bein på Burundisk jord igjen.

Noen steinkast unna Røde Kors sin leir har UNHCR satt opp en flyktningeleir, ogsaa denne for returnerte flyktninger med da for mennesker som har vært i kontakt med FNs høykomissionær for flyktninger (UNHCR) i Tanzania og som fordi de føler det er greit å komme tilbake til Burundi velger å komme sammen med UNHCR.

'Portforbud' og road-blocks

Burundi har innført 'portforbud' mot å komme inn i Bujumbura etter kl. 18. Da stenges bygrensene ved at militærpoliti og annet militære mer eller mindre stenger grensene, dette da sikkerhetssituasjonen utenfor hovedstaden er sett på som utrygg og man derfor helst ser at alle befinner seg innenfor bygrensene etter mørkets frembrudd.

Men det er ikke kun når det er mørkt at man opplever å bli stoppet i såkalte road-blocks, enten bemannet av militære, politi eller andre (!). Flere ganger mens vi var utenfor Bujumbura ble vi stoppet, men alltid vinket videre uten større om og men. Dette er et veldig fremmed element i hverdagen i forhold til hvordan sikkerhetssituasjonen er i Rwanda, kun noen kilometer lenger nord.

På grensen til DR Kongo

Dag tre tok vi turen fra Bujumbura og mot vest, til der Burundi møter DR Kongo, og der et land i relativ konfliktløshet møter sitt absolutt motstykke i et veldig konfliktfylt landområde. Dette har konsekvenser for stabiliteten til Burundi også, og ikke minst det arbeidet Burundi Røde Kors gjør. Flyktninger fra nabolandet er en av de utfordringene som humanitære organisasjoner samt myndighetene jobber med.
Det var da vi reiste med buss for å kikke på et røde kors prosjekt i Gatumba, rett ved grensen til Kongo, at vi også tok turen til grensen. Det var ikke mye å se, annet enn noen biler som skulle over, de veldig fjellene til DR Kongo, samt selgere og pengevekslere. Da vi ikke kunne stoppe på grensen for å kikke oss mer rundt (av veldig naturlige årsaker...det er jo tross alt en grenseovergang!) tok vi 'handlingen' ut bussvinduet. Så etter noen hektiske minutter med valuta-tenking, var vi de stolte (?) eierne av kongolesiske penger.

Lake Tanganyiaka og Saga Beach
Samme dag som vi besokte grensen til DR Kongo og Burundi Røde Kors sitt prosjekt i Gatumba, fikk vi ogsaa naerkontakt med innsjoen, sand mellom taerna og folelsen av aa bli kastet fra tragedie til paradis kun i lopet av noen faa minutter. For det var en stor kontrast aa vaere saa naert saa mange som har det vondt, som lever i konstant frykt og konflikt til aa plutselig befinne seg paa en utrolig vakker strand med hvit sand, blaatt vann og en folelse av aa vaere i paradis.

Uforutsett stopp i landsby

Reisen langs landeveien fra Rwanda til Bujumbura er fylt av kontraster. Utrolig natur med hoye fjell, bratte skrenter, frodige skoger, palmer og banantraer gaar plutselig over i et flatt 'kraterlignende' omraade som etterhvert viser Lake Tanganyiaka i hele sin velde. Det er fint at naturen er saa overveldene, det gjoer nemlig at vi ikke fullt saa ofte enser den farlige veien vi kjoerer paa, der trafikkuhell og kollisjoner er hyppige.

Dette fikk vi virkelig oppleve da vi returnerte fra Bujumbura til Rwanda, da kjorte vi nemlig forbi 2 front-mot-front kollisjoner som hadde funnet sted noen timer tidligere. Smale veier, tunglastede lastebiler, halsbrekkende forbikjoringer i oppoverbakke og svinger gjoer sitt til at veiene ikke akkurat kan beskrives som 'trygg trafikk'. Den tredje ulykken vi ble vitne til denne dagen gjorde at vi, samt mange andre, fikk et uforutsett stopp ved en liten landsby, da traileren som hadde mistet bremsene og dermed hadde valgt aa kjore inn i siden og dermed endte opp paa tvers av veien. Heldigvis ble ingen skadd i ulykken, men det tok tid aa faa fjernet traileren slik at trafikken kunne flyte normalt igjen. Derfor benyttet vi anledningen til aa handle litt avokadoer, lok og ellers 'sponse' den lokale handelsstanden med kjop av brus.

Burundi fakta

Burundi grenser til Tanzania, Rwanda og DR Kongo, men er naert situert til Zambia ogsaa. Landet ligger hoyt, for det meste rundt 1700 meter over havet, med Lake Tanganiyaka som det laveste punktet (772 m.o.h).

Burundi er som Rwanda, et av de mest befolkede landene i Afrika, med sine ca. 8 millioner innbyggere fordelt paa et lite landomraad.

I 1962 ble Burundi uavhengig og losrevet fra det FN stottede Belgiske avhengighetsforholdet de da var under. Paa begynnelsen av 1900-tallet var Tyskland og Belgia henholdvis kolonimakter i landet som paa det tidspunktet ble satt sammen med Rwanda og de to landene ble kalt Ruanda-Urundi.

De fleste snakker Kirundi, et spraak som er relativt likt til Kinyarwanda som det snakkes i Rwanda, noe som gjoer at Rwandeserne og Burundierne lett kan forstaa hverandre.

Landet har som de fleste av landene i Great Lakes regionen erfart lange perioder med konflikt i landet. Idag er situasjonen fortsatt skjoer og saa sent som sommeren 2008 var det konflikt mellom den Burundiske haeren og FLN noe som resulterte i bombing av Bujumbura.

Her kan man lese mer om Burundi:

http://landinfo.no/index.gan?id=505&subid=0

Queen of my heart

15 minutter samtale med en gutt på en av cafeene i Butare, gjorde at denne (og en franskoversettelse av den) eposten lå i innboksen min et kvarter etter at samtalen var slutt...

Oh my goodness !!!!!!!!!!! i could find a chance to meet you at the first time NICE MEET TO YOU!!!!!!!!!!!!! I am called DIDACE.
I have loved you with all my heart .I wish that God blessed you!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!i would ask you a relationship and the love because that moment of nice meeting to you has made me to be too happy i shoul stay near of you but yuo was so busy. I HAVE LOVED YOUR GOOD SIGHT LIKE QUEEN .
YUOR GOODNESSIF YOU WANT YOU WILL TELL ME WHAT YOU THINK BECAUSE I NEED THAT YOU COULD BE MY QUEEN OF MY HEARTGOOD BYE I STAY WAITING YOU BEST ANSWER THANK YOU SO MUCH !!!!!!!!!!! your Love DIDACE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Med blanke ark og fargestifter....

Husker du din forste skoledag? Dagen da du endelig kunne faa bruke de nyspissede blyantene og fargestiftene paa de blanke arkene du fikk paa skolen? Akkurat ja, det var stas! Baade din aller forste skoledag og mange andre skolestarter var fylt med spenning, glede og sikkert litt nervositet. Akkurat slik er det for barna i Rwanda ogsaa. Men her er det og mange som ikke faar gaa paa skole, ofte fordi de ikke har raad til de blyantene og skrivebokene vi faar gratis i Norge.

Blanke ark og fargestifter...
Januar er måneden da barna i Rwanda starter paa nytt skoleaar, og akkurat slik som barna i Norge når de skal begynne på skolen igjen er de spente og gleder seg. Endelig kan de lære noe nytt, være seg matte, kinyarwanda eller det nye fokuset; engelsk.

For å lære så er det nødvendig med utstyr. Utstyr som skrivebøker, penner, blyanter, viskelær og linjal. Nettopp dette hadde jeg, Camilla og Tor (kjaeresten til Camilla som var paa besok) gleden av å bidra til at barna fikk, da Rwanda Røde Kors hadde utdeling av skolemateriell før skolestart for barn på barne- og ungdomsskolen. Utenfor kontorbygningen til Rwanda Røde Kors i Nyanza stod det omlag 400 elever og foresatte, de ventet spent og ble delt opp etter sektoren de tilhører før registrerte seg for saa aa faa sine skriveboker (med linjer, uten, og med ruter), blyanter, viskelaer, linjaler og kulepenner. De minste fikk i tillegg til dette ogsaa fargestifter.


Skoleboker mot fattigdom
Rwanda Røde Kors har stor fokus på skolegang (som en del av satsingen mot tusenårsmålene samt initiativet 'Education for All' som Rwanda jobber aktivt mot), og gir hvert år mange barn muligheten til å begynne på skolen eller fortsette skolegangen sin ved å gi skolemateriell, skolepenger og støtte til barn og unge som ikke lenger går på skole ved å kunne reintrodusere dem i en skolehverdag være seg 'vanlig' skolegang eller mer spesialiserte skoler. Dette gjoer de i samarbeid med Norges Rode Kors sitt fadderprogram, der donorer (privatpersoner og bedrifter) gir penger som gaar til aa stoette forskjellige prosjekter for barn i Rwanda (samt Lesotho, Colombia, Soer-Afrika og Russland).
Skolepenger er ogsaa noe organisasjonen har fokuset paa her nede, da dette ofte er grunnen til at mange som gaar paa ungdomsskolen dropper ut eller ikke har raad til aa starte i utgangspunktet selv om de har bestaatt de nodvendige eksamener (ja, eksamen etter barneskolen...). I bunn og grunn gjoeres mange gode gjerninger og er mange gode tiltak satt i system for aa gi barna en mer kunnskapsrik fremtid, som ogsaa kan gavne utviklingen til landet.
Dagens "moral": bli fadder folkens, det nytter!!! (http://rodekors.no/Vart_arbeid/Internasjonalt_arbeid/Fadderprogram/)

Fra OUI til YES og 1 + 1 = 2

I løpet av de siste månendene og spesielt de siste ukene, har det vært hektisk aktivitet i Rwanda for å få den nye læreplanen på plass. Den er nemlig ganske forandret fra tidligere aar, da flere av emnene har måttet vike for mer engelskundervisning, nå som fransk skal ut som offisielt språk og engelsk skal inn for fullt. Fransk maa vike for engelsk da Rwanda (i den offisielle versjonen) vil benytte engelsk for aa tilpasse seg den ost-afrikanske standarden og vil ha lettere for aa inngaa handelsavtaler etc med europeiske og vestlige land.

Denne omleggingen av spraaket, i tillegg til at de fleste skoler nå vil være dobbelt-strøm skoler (en gruppe elever kommer om formiddagen, en annen etter lunsj) for å få plass til de mange som vil lære og også kunne ta unna for at 9 års skolegang nå er blitt gratis (ja, ikke gratis gratis, men mer gratis enn tidligere da...de har kuttet ut de tradisjonelle skolepengene og kaller det heller for noe annet, men i bunn og grunn er det slik at elevene maa betale for aa gaa paa skolen) har skapt mange utfordringer for skolevesenet her. Og spraakforandringer vil helt klart komme til aa paavirke dette landet mye i tiden fremover, det er en STOR strukturell omveltning som naa tar plass og som jeg i alle fall frykter vil ha negative konsekvenser for de mange fattige og de som bor utenfor hovedstaden. Heldigvis fortsetter kinyarwanda som forstespraaket, noe som i alle fall binder alle rwandeserne sammen! Skole og utdanning er viktig, og kommunikasjon er veien mot maalet, saa jeg krysser fingrene for at omleggingen og utfordringene skal gaa saa smertefritt og fort som overhodet mulig!

Her kan man lese mer om skolesystemet i Rwanda:

http://www.mineduc.gov.rw/spip.php?article21

http://www.newtimes.co.rw/index.php?issue=13782&article=12620

Her kan man lese litt mer om skiftet fra fransk til engelsk:

http://www.guardian.co.uk/world/2008/oct/14/rwanda-france

http://allafrica.com/stories/200901140607.html

Barn i krig

Barnesoldater
Når tv-bildene ruller over skjermen og viser barn som har det vondt, så er det hjerteskjærende. Ofte er disse bildene tatt av barn i et eller annet av de mange konfliktområdene i verden idag, og når man da i samme tv-innslag også får se barn som bærer geværer eller andre type våpen går det minst like inn på meg. Bruken av mindreårige som deltakere i væpnede konflikter er ikke et nytt fenomen, men det er et stort problem.

Mellom april 2004 og oktober 2007 var barn involvert som soldater enten i regjeringsstyrker eller ikke-statelige styrker i 19 land eller områder i verden, det melder Koalisjonen for å stoppe bruken av barnesoldater i sin 2008 rapport om barnesoldater.(se link for den sterke rapporten: http://www.childsoldiersglobalreport.org/content/facts-and-figures-child-soldiers). Denne rapporten gir et innblikk i hvor barn blir benyttet som soldater idag, hvilke kanaler som er de vanligste i forhold til rekruttering og hvordan man kan jobbe for å reintegrere tidligere barnesoldater og hva som er 'veien videre' i forhold til aldersgrenser og det arbeidet som gjøres for å begrense denne forferdelige formen for soldater.

16 Januar 2009 stod denne artikkelen på VG nett: "Denne krigeren er maksimun 14 år gammel" og den gir et lite innblikk i denne typen soldater og krigere som blir tatt i bruk i diverse konflikter rundt omkring i verden idag.
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=539879

15 år i Genevekonvensjonene og FNs barnekonvensjon (valgfri protokoll)
Internasjonal humanitær rett (krigens folkerett) i tillegg til barnekonvensjonen sier at barn fra 15 år og oppover kan rekrutteres som soldater, men at barn under 15 år er ulovlige å benytte i militæroperasjoner.
Dette kan virke veldig rart da man i barnekonvensjonen er barn frem til fylte 18 år (om ikke landets nasjonale lover har vedtatt en annen alder), så hvordan er det da mulig at personer som enda ikke har lov å stemme ved valg har lov å delta i kamphandlinger og drepe? Grunnen er så enkel at når man skulle fremforhandle reglene for bruken av barnesoldater ikke klarte å bli enige om en høyere minstealder enn 15 år. Den internasjonale straffedomstolen gjør det klinkende klart at det er en krigsforbrytelse å innkalle eller på noen som helst måte rekruttere barn under 15 år til å delta aktivt i kamphandlinger.

Annet materiale:

P.W Singer (2006). Children at War. University of California Press
Unicef (2008). State of the Worlds Children 08. Unicef.
Koalisjonen for å stoppe bruken av barnesoldater (2008). Child Soldiers. Global Report 2008. (se linken overfor, der kan man også søke opp forskjellige land inkludert Rwanda).
Røde Kors (2009). Barnesoldater. Link: http://www.redcross.no/Article.asp?ArticleID=7688

Jul og nytt år i Kenya

Etter noen månender med intensiv jobbing i helt nye omgivelser som virkelig har gitt mange flotte opplevelser, mange utfordringer og mange minner var det klart for juleferie. Denne gangen langt unna snø og kulde i Norge men desto nærmere varmen, stranden og sjølivet langs kysten av Kenya.

C&C utfordret skjebnen (?) med å fortsette samarbeidet og 'samboerskapet' i ferien i stedet for å legge forskjellige ferieplaner slik kolleger gjerne gjør. 2 uker med bading, soling, sjøliv og avslapning stod på plakaten på øya Lamu langs kysten av Kenya.

Kardemomme by
Via venners-venner hadde vi fått tak i et herlig bosted i Shella, en herlig liten landsby som i tillegg til å være utrolig sjarmerende med sine små trange gater, flotte høye tårnlignende-hus med evindelige trapper og fine takterasser, esler i gatene og hyggelige folk, innehar denne landsbyen også en lang lang strand. Langs stranden var det muligheter for å ri på kameler, kite, vindsurfe og selvfølgelig slappe av med en god bok og nyte livet med et glass vin på peponi når kroppen hadde fått nok sol for en dag.

Julaften
Langt unna tre nøtter til askepott, juletrær og risengrynsgrøt var vi denne 24. dagen i desember, da vi befant oss på en seilbåt (dhow) i 'kanalen' mellom Lamu og Manda Island. Ikke nok med at vi fikk være med i seilbåten denne dagen, vi fikk også lov å være kapteiner og seile helt på egenhånd. Seilkyndig som Camilla er var dette en enkel biff (eventuelt ribbe for anledningen) for henne, jeg derimot hadde litt mer startproblemer (da det var mye vind i seilene og vi dermed ble liggende mye på siden...) med dugde allikvel mer enn jeg hadde forutsetninger for, noe som er bra med tanke på seiling til sommeren!

På menyen denne julaften stod ikke ribbe, surkål, medisterkaker og medisterpølser som tradisjon tro, men en relativt god curry fortært på en super takterasse i Shella, der vi satt på puter på gulvet og over oss var kun stjernehimmelen.

Som seg hør og bør (?) ved en "tradisjonell" julefeiring, så blir det litt pakker etter julemiddagen. Så, selv om vi befant oss noen breddegrader lenger sør, tok vi tradisjonene på alvor og hadde gaveåpning etter å ha 'gått' rundt juletreet. Juletreet var for anledningen et lite grønt marsipanjuletre fra freia! Det ble mye latter, tårer og mye glede når vi hadde åpningsseremoni, TUSEN TAKK alle sammen dere er helt fantastiske og det betydde utrolig mye å ha noe å åpne denne dagen! (Nå skal det innrømmes at jeg og Camilla også hadde en uoffisiell åpning av noen pakker dagen før vi dro avsted til Kenya og, kun fordi det var vanskelig å få med seg 10 kilos pakker og diverse annet, men det som var pakket inn i julepapir og slikt ble andektig pakket ned i kofferten og åpnet selve julekvelden).


Nyttårsaften
2008 gav meg muligheten til å få med meg to nyttårsfeiringer i løpet av kun noen dager. Mens vi var på Lamu var det nemlig Islamsk Nyttårsfeiring, og da øya er muslimsk var det duket for fest, tog og festligheter.

Så var det klart for 31 desember og den nyttårsaften jeg pleier å feire. Etter noen timer på stranden, og litt vin på takterassen var vi klare for en seiltur i solnedgangen sammen med Ingrid fra Nairobi og hennes venner. Etter å ha sett solen forsvinne for siste gang i 2008 ble det 4 retters middag på en flytende restaurant på sjøen mellom Lamu og Manda Islands. Maten var god men jeg har aldri spist en 4 retters middag så fort...skulle tro servitørene hadde konkurranse om å servere middagen kjappest mulig. Heldigvis var det en meget behagelig lounge vi kunne henge i, der vi enten satt i relativt behagelige sofaer eller duppet føttene i vannet mens man tok seg et glass vin, så på raketter og ønsket 2009 velkommen!
GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!!!

Fra jord og vann til murstein!

Fra juli 2006 til november 2008 bygde Rwanda Røde Kors 199 hus for barn og deres familier samt 1387 latriner. Dette er et viktig arbeid som tar tid, penger og ikke minst krefter fra de som bygger husene. Her kommer en liten gjennomgang av første del av prosessen mot et ferdigstilt hus; mursteinslaging.
En varm dag i desember møttes frivillige og lokalbefolkningen til dugnad i Nyanza distriktet i Rwanda. Målet for dagen var å lage mursteiner og i løpet av noen varme timer hadde gjengen laget 120 mursteiner, et første skritt på veien mot en ny fremtid for huseieren.
VANN
Vann trengs for å lage mursteiner og det å hente vann sammen med andre frivillige ble min og Camillas første jobb denne dagen. 20 minutter senere var vi fremme ved vannpumpene og fikk fylt vann paa de gule jerrykannene. Dette ble vi forklart at er en kort vei til pumpene, men i stekende sol foltes dette mer enn langt nok. Som man ser paa bildet til venstre er vi en gjeng som gikk sammen for aa hente vann, noe som baade var sosialt og effektivt da man trengte mye vann i de neste fasene av mursteinslagingen.

Ved vannpumpene var det som man ser av bildet (til hoyre) folksomt og trangt om plassen, men alle fikk det reine vannet de trengte og kunne vende fornøyde hjem og tilbake til arbeidet, det vaere seg husarbeide eller dugnad med mursteiner for oyet. Det aa ha tilgang paa rent vann er utrolig viktig, og er en del av det arbeidet Rwanda Rode Kors fokuserer paa i samarbeid med regjeringen. Flere steder i sorprovinsen er det satt igang vannprosjekter og disse gir rent vann til mange tusen mennesker i omraadet.

Turen ned til pumpeområdet gikk veldig greit, men turen tilbake, opp bakkene vi hadde forsert på vår vei ned var tunge på tilbaketuren der vi bar jerrykanner fylt til randen av vann. Men med godt mot og dugnadsaanden friskt i minnet saa gikk turen fort. Dette er arbeidsoppgaver som lokalbefolkningen utforer hver dag, opptil flere ganger om dagen, noe det virkelig staar respekt av. Merkelig hvor lett det er aa ta tilgangen paa vann forgitt fordi vi i Norge er heldige som har innlagt vann.

JORD

Når vannet var på plass kunne neste del av prosessen begynne. Jord og vann i tillegg til gress og strå gjorde en god leire for å lage mursteiner, ved å blande godt var det klart for fordelingen av massen. Bildet til hoyre viser hvordan vannet vi har hentet blir brukt til aa lage den leiren som senere skulle bli til murstein.

Neste jobben Camilla og meg tok del i denne dagen var å bære leir klumper fra leirdepotet til formene der mursteinene tok form. Som bildene viser fikk vi også ta del i den faktiske mursteinslagingen i form av å putte leire ned i en form og stappe den skikkelig for så å løfte vekk formen for saa aa begynne på nytt.

MURSTEIN


Totalt denne varme dagen i desember ble det laget 120 mursteiner, som etter 3 dager i solen har tørket så godt at de kan begynne å ta form som et hus. Disse steinene skal brukes til å lage et kjøkken og en latrine som et lite anneks til det huset som allerede er oppført. Til et hus trenger man ca. 3000 mursteiner, så de 120 som ble laget denne dagen er kun første skritt i veien mot et nytt og mer solid hus som kan gi en ny start til et barn og dets familie.