Tilfredsstilling av genevekonvensjonene???

"Guantanamo tilfredsstiller genevekonvensjonene" melder Pentagon...?
http://www.dagbladet.no/2009/02/21/nyheter/utenriks/usa/guantanamo/4960913/

Action i huset

Når jeg i forrige innlegg skrev om all den hyggen vi har i heimen her nede, så var det en noe glorifisert artikkel som ikke helt viser det nyanserte bildet man bør ha (viser det seg). Som tidligere nevnt her på bloggen mangler vi ofte vann (noe som er luksus egentlig, da majoriteten av befolkningen her ikke har innlagt vann slik vi har) og elektrisiteten slår seg av og på som den føler for (noe som resulterer i at ofte blir den maten vi har i kjøleskapet ødelagt og må derfor kastes). Men dette er småplukk i forhold til det vi fikk oppleve en dag i forrige uke...

Rørlegger=Elektriker=varmtvannstank i full utblåsning

Nå har det skjedd en utvikling (hvem har sagt at utv. kun er positivt?) i huset. Vanntanken vår har gått i stykker, det vil si at varmvannsregulatoren ikke fungerer som den skal og er derfor fjernet og vi sitter igjen med kaldt (!veldig kaldt!) vann, noe som i å for seg går bra, det er bare kjedelig og KALDT. Så fikk vi en litt lur (?) elektriker (ja han var vel egentlig rørlegger og kom for å kikke på doen vår, men den tar vi igjen etterpå) på besøk som satte inn kontakten igjen fra varmtvannstanken med den tanken at han skulle si ifra til oss om å ta den ut. Snilt tenkt egentlig, han ville jo gjerne at vi skulle få litt varmere vann til å dusje i, MEN han glemte å fortelle oss om dette. Og da vi har vært uten varmtvann i flere uker tenkte ikke vi noe over dette varmtvannstankopplegget. Vi trodde jo vi hadde hatt en rørlegger som skulle kikke på doen vår på besøk, ikke en elektriker som tok varmtvannstanksaken i egne hender. Om kvelden var jeg innom toalettet en tur og hva er det jeg hører? Det summer og kom rare lyder fra tanken, og disse lydene ble bare sterkere og sterkere. Jeg ser så plutselig at oj, kontakten er i, DET kan ikke være bra. Så Camilla slår av strømmen i huset og jeg drar ut ledningen (dette da det var noen ledninger som hang og slang ut fra tanken, så tenkte det var tryggest å fjerne strømmen). Håpet var jo at nå slutter de rare lydene fra tanken og alt er bra, MEN den gang ei. Lydene tar i og nå starter vann og noe som ser ut som røyk å komme ut av tanken. Vi evakuerer huset, lukker alle dører og ringer en av de vi jobber sammen med å får han til å komme å hjelpe oss (Camilla ringer med den meget beroligende beskjeden; vi tror at varmtvannstanken kommer til å eksplodere...). Enden på denne visa var at tanken ikke eksploderte, men alt vannet kom ut på gulvet på badet og det påfølgende rommet, noe som gjorde at vi fikk en liten oppryddningsjobb å gjøre... Men med godt mot, riktig innstilling og kost og nal var vi beredt og klare til dyst!

En gang do, nå hull i gulvet

Så var det over til det denne rørleggeren/elektrikeren egentlig kom for å gjøre, og som han gjorde før han satte inn kontakten for å hjelpe disse "stakkars" forfrosne unge nordmennene. Han ordnet nemlig opp med doen, da doen trenge ordnung. Ordnung trengte doen da doen hadde begynt å lekke, og da doen også hadde begynt å flushe feil vei. Dette var verken behagelig, da vi ikke er av den oppfatning av urin på gulvet er spesielt behagelig, eller praktisk, da vi ikke kunne benytte doen da vi var av den oppfatning at urin på gulvet når vi flusher ikke er særlig behagelig eller praktisk. Heldigvis gjorde denne elektrikeren/rørleggeren noe med dette, han fjernet likesågodt hele doen. Igjen stod et hull fylt med vann og intet annet.

Det kom fort for en dag hvorfor doen trengte ordnung, da noen (nei, ikke oss) har puttet sokker i toalettet. Sokker i toalettet anbefales ikke, da dette tetter igjen det meste og ikke egner seg i toalettet og dermed tetter igjen røret noe som deretter fører til at flushen går feil vei og flusher utover gulvet og ikke nedover røret.

Men heldige som vi var så viste denne rørleggeren (som ikke var en spesielt god elektriker) seg å være en drivanes kjapp rørlegger, så kun 4 dager senere (med to helgedager i mellom) var doen fikset og klar og på plass. Gjett om vi var glade da, endelig kunne vi benytte oss av do som ikke spyler alt utover gulvet vårt!

Hygge i heimen og Jul # 1 i 2009

Som seg hør og bør er det bra med hygge i heimen, både for å koble ut og samle krefter, lage gode minner samt få seg en god latter eller to. Dette gjør jeg og Camilla noe aktivt for å få til.

Tannpuss i lag er både hyggelig og kan føre til latterkrampe, samtidig så er det vel også kanskje et tegn på at vi er sammen dag ut og dag inn og har blitt avhengige og altfor lite uavhengige av hverandre...?!

Også den tilsendte bamsen til Camilla, pili-pili er et fint innslag i hjemmehyggen, og et kjærkomment medlem av rwandafamilien.

Jula varer helt til påske
Da vi har vært så heldige å få tilsendt mye julestasj av våre foreldre og familier har vi nå startet julefeiring nr.1 i 2009. Dette da vi ikke rakk å feire jul i Rwanda eller Norge i 2008, så dermed tar vi det igjen i 2009 istedet. Vi har åpning av julekalender, tenning av adventslys og Camilla har pyntet opp riktig så fint med pappnisser, engler og annen julepynt tilsendt av noen forfrosne venner som stilte opp på bildetaking i nisseluer, skiutstyr og annen herlighet på slottsplassen.

Vi begynte mattradisjonene i juleferingen dette året med Schrøders sennepssaus, eggerøre og varme rundstykker, nam nam:)

Senere i 'jula' blir det kjøttkaker, brunsaus, surkål og annen tradisjonell norsk mat. I tillegg står nøtter sentralt i hyggen i heimen dette året, og vi har dermed en liten nøttelinøtt nøttum følelse.

Juleverksted
I tillegg til dette har vi hatt juleverksted. Vi inviterte 3 venner til uhøytidelig juleverksted, et fenomen våre gjester til da aldri hadde hørt om eller visste hva innebar. Da Camillas mormor har vært så elskverdig å sende ned et pepperkakehus, ble dette første prosjekt ut. Vegger og tak hadde fått hard medfart på vei fra Norge til Rwanda, så første sted i byggeprosjektet ble å 'lime' platene sammen med melis. Det resulterte i mye gris, latter og tidsbruk, men viste seg å absolutt være verdt det.

I tillegg til husbygging ble julemarsipan formet til de utroligste (?!) kreasjoner. Både snømenn, sopper, slanger, mygg/edderkopp etc var å finne i samling søte, klissete, spiselige figurer. Også Onkel Donalds julehus ble bygget mens vi ventet på at melisen skulle gjøre jobben sin med å gjøre vegger og tak stabile nok til at pepperkakehuset ikke risikerte å falle fra hverandre.

Noen øl og MYE melis senere stod huset klappet og klart med pynt i form av både påklistrede drops og fargerike tyggiser, samt en skare av de herligste marsipankreasjoner som noensinne er laget i Rwanda....

Taco - luksus i Butare

Taco...det er vel nesten den retten som spises oftest etter grandiosa i helgene langs norskekysten? Dette har vi vært så heldige å få til også her i Rwanda. Senõr Tor, kjæresten til senõrita Camilla var nemlig så snill oglur å pakke ned tortillalefser, tacokrydder og tacosaus i sekken når han kom på besøk i januar. Det ble en braksuksess og vi har kost oss med denne herlige retten 3 ganger de siste ukene, noe vi to senõritaene er veldig glade for!

Hverdagspålegg i Norge, festmat i Rwanda

'Min første leverpostei', makrell i tomat samt kaviar har virkelig også satt sitt preg på våre hver-dag-er-en-fest-måltider.

Også blomkål og brokkolisuppe, mexikansk gryte og stroganoff gryte fra Toro, potetstappe, picnicskinke og lasagne står på tapeten for oss. Akkurat lasagnen kan bli en stor utfordring, da vi ikke har ovn og må ty til utprøving av svak varme, stekepanne med lokk og god gammeldags improvisasjon (god idé fra Ingunn, venninne av Camilla). Vi gleder oss til de siste månendene i Rwanda, som helt klart vil være fylt av norske matvarer til tider:)

På jobb i Burundi

Sammen med 20 frivillige og ansatte fra Rwanda Røde Kors dro Camilla og meg til nabolandet i sør paa 4 dagers utvekslingstur til Burundi Røde Kors i forrige uke. Det ble mye latter, informasjon og ikke minst mange nye inntrykk.

Bussen plukket opp meg og Camilla i Butare, kun noen skarve kilometer fra grensen til Burundi og etter noen varme minutter på grensen for å skrive oss ut av Rwanda og inn i Burundi var det klart for noen svingete, bakkete og ikke minst noe farlig kjøring til Bujumbura. Første dag gikk stort sett med til å komme oss til Bujumbura samt kikke oss litt rundt på hovedkontoret til Burundi Røde Kors, i tillegg til å innstalere oss på Albatross hotel. Hele veien til Burundi, igjennom hele oppholdet i Burundi og hele veien tilbake fra Burundi var det MYE latter, spøk og moro gitt av noen av gutta i gjengen. Dette gjorde at vi hele tiden hadde smilet lett tilgjengelig og humøret var på topp, uansett når på døgnet det var og hvor vi befant oss.

Returnerte flyktninger

Dag to ble veldig begivenhetsrik og ikke minst full av informasjon, inntrykk og 'mil etter mil etter mil' i bil.

Da denne turen ble arrangert i sin store helhet av DM (disaster management) kontoret og Youth Director i Kigali i samarbeid med DM og Youth Director i Bujumbura, hadde turen stort sett fokus på de utfordringene som finnes i regionen når det gjelder DM og mobilisering av unge frivillige. Derfor dro vi denne dagen til Makemba, helt sør i Burundi og veldig nært grensen til Tanzania, for å besøke en leir for returnerte flyktninger fra Tanzania. Denne leiren er drevet av Burundi Røde Kors, Unicef, UNHCR, EU og WFP og er for mennesker som har blitt kastet ut av Tanzania da de ikke har lovlig opphold lenger, men som har bodd i Tanzania mer eller mindre de siste 30 årene. Dette er en av de storste utfordringene Burundi Røde Kors har per idag innen DM (i tillegg til internt fordrevne et antall rundt 100 000 i oktober 2006, flyktninger fra DR Kongo etc).

I følge UNHCR lever det mellom 150 000 og 300 000 burundiske flyktninger i Tanzania. Og UNHCR har som mål å få repatriert ca. 50 000 av disse hvert år. Dette krever mye resursser, både menneskelige og økonomiske, i tillegg til mye tid. Derfor er det fint at NGO'er i området har startet å jobbe sammen mot denne felles utfordringen.

Hva gjør Burundi Røde Kors?

Leiren vi besøkte denne dagen var satt opp av Røde Kors i samarbeid med andre NGOer og FN organisasjoner og er en transfer-leir, der returnerte flyktninger fra Tanzania er innom for å registrere seg, få litt mat og klær samt husly, frem til de 4 dager senere blir flyttet til den landsbyen de kom fra tidligere. Leiren har kapasitet til å ta imot 300 flyktninger hver 4. dag, men frem til nå har 'kun' ca 200 kvinner, barn og menn vært innom samtidig. Dette har gjort at de sanitære forholdene er relativt gode, og frem til nå har ingen epidemier eller dødsfall funnet sted her. Naa er det ikke slik at selv om sanitaerforholdene er relativt gode, og ingen har dodd i leiren, saa er dette et hyggelig sted aa vaere. Saa langt derifra, men det fungerer og det gir en trygghet og faar de primaere behovene som mat, trygghet og en seng og sove i paa plass.

I leiren i Makemba har Burundi Røde Kors 3 fulltidsansatte, de tar seg av den daglige driften med registrering, utdeling av mat og klær samt det å prøve å finne et permanent hjem til de returnerte flyktningene. Dette er enklere sagt enn gjort og det er ikke slik at når de er blitt flyttet til sitt mer permanente bosted så forsvinner Røde Kors. Nei, Burundi Røde Kors hjelper de hjemvendte flyktningene i 3 månender med å reintegreres i samfunnet, finne et trygt og godt bosted og de nødvendige redskaper for å overleve.
Dette er lettere sagt enn gjort da landproblematikk og dårlige sosiale forhold, samt anklager om samarbeid med FLN ofte er det som møter de returnerte flyktningene når de setter sine bein på Burundisk jord igjen.

Noen steinkast unna Røde Kors sin leir har UNHCR satt opp en flyktningeleir, ogsaa denne for returnerte flyktninger med da for mennesker som har vært i kontakt med FNs høykomissionær for flyktninger (UNHCR) i Tanzania og som fordi de føler det er greit å komme tilbake til Burundi velger å komme sammen med UNHCR.

'Portforbud' og road-blocks

Burundi har innført 'portforbud' mot å komme inn i Bujumbura etter kl. 18. Da stenges bygrensene ved at militærpoliti og annet militære mer eller mindre stenger grensene, dette da sikkerhetssituasjonen utenfor hovedstaden er sett på som utrygg og man derfor helst ser at alle befinner seg innenfor bygrensene etter mørkets frembrudd.

Men det er ikke kun når det er mørkt at man opplever å bli stoppet i såkalte road-blocks, enten bemannet av militære, politi eller andre (!). Flere ganger mens vi var utenfor Bujumbura ble vi stoppet, men alltid vinket videre uten større om og men. Dette er et veldig fremmed element i hverdagen i forhold til hvordan sikkerhetssituasjonen er i Rwanda, kun noen kilometer lenger nord.

På grensen til DR Kongo

Dag tre tok vi turen fra Bujumbura og mot vest, til der Burundi møter DR Kongo, og der et land i relativ konfliktløshet møter sitt absolutt motstykke i et veldig konfliktfylt landområde. Dette har konsekvenser for stabiliteten til Burundi også, og ikke minst det arbeidet Burundi Røde Kors gjør. Flyktninger fra nabolandet er en av de utfordringene som humanitære organisasjoner samt myndighetene jobber med.
Det var da vi reiste med buss for å kikke på et røde kors prosjekt i Gatumba, rett ved grensen til Kongo, at vi også tok turen til grensen. Det var ikke mye å se, annet enn noen biler som skulle over, de veldig fjellene til DR Kongo, samt selgere og pengevekslere. Da vi ikke kunne stoppe på grensen for å kikke oss mer rundt (av veldig naturlige årsaker...det er jo tross alt en grenseovergang!) tok vi 'handlingen' ut bussvinduet. Så etter noen hektiske minutter med valuta-tenking, var vi de stolte (?) eierne av kongolesiske penger.

Lake Tanganyiaka og Saga Beach
Samme dag som vi besokte grensen til DR Kongo og Burundi Røde Kors sitt prosjekt i Gatumba, fikk vi ogsaa naerkontakt med innsjoen, sand mellom taerna og folelsen av aa bli kastet fra tragedie til paradis kun i lopet av noen faa minutter. For det var en stor kontrast aa vaere saa naert saa mange som har det vondt, som lever i konstant frykt og konflikt til aa plutselig befinne seg paa en utrolig vakker strand med hvit sand, blaatt vann og en folelse av aa vaere i paradis.

Uforutsett stopp i landsby

Reisen langs landeveien fra Rwanda til Bujumbura er fylt av kontraster. Utrolig natur med hoye fjell, bratte skrenter, frodige skoger, palmer og banantraer gaar plutselig over i et flatt 'kraterlignende' omraade som etterhvert viser Lake Tanganyiaka i hele sin velde. Det er fint at naturen er saa overveldene, det gjoer nemlig at vi ikke fullt saa ofte enser den farlige veien vi kjoerer paa, der trafikkuhell og kollisjoner er hyppige.

Dette fikk vi virkelig oppleve da vi returnerte fra Bujumbura til Rwanda, da kjorte vi nemlig forbi 2 front-mot-front kollisjoner som hadde funnet sted noen timer tidligere. Smale veier, tunglastede lastebiler, halsbrekkende forbikjoringer i oppoverbakke og svinger gjoer sitt til at veiene ikke akkurat kan beskrives som 'trygg trafikk'. Den tredje ulykken vi ble vitne til denne dagen gjorde at vi, samt mange andre, fikk et uforutsett stopp ved en liten landsby, da traileren som hadde mistet bremsene og dermed hadde valgt aa kjore inn i siden og dermed endte opp paa tvers av veien. Heldigvis ble ingen skadd i ulykken, men det tok tid aa faa fjernet traileren slik at trafikken kunne flyte normalt igjen. Derfor benyttet vi anledningen til aa handle litt avokadoer, lok og ellers 'sponse' den lokale handelsstanden med kjop av brus.

Burundi fakta

Burundi grenser til Tanzania, Rwanda og DR Kongo, men er naert situert til Zambia ogsaa. Landet ligger hoyt, for det meste rundt 1700 meter over havet, med Lake Tanganiyaka som det laveste punktet (772 m.o.h).

Burundi er som Rwanda, et av de mest befolkede landene i Afrika, med sine ca. 8 millioner innbyggere fordelt paa et lite landomraad.

I 1962 ble Burundi uavhengig og losrevet fra det FN stottede Belgiske avhengighetsforholdet de da var under. Paa begynnelsen av 1900-tallet var Tyskland og Belgia henholdvis kolonimakter i landet som paa det tidspunktet ble satt sammen med Rwanda og de to landene ble kalt Ruanda-Urundi.

De fleste snakker Kirundi, et spraak som er relativt likt til Kinyarwanda som det snakkes i Rwanda, noe som gjoer at Rwandeserne og Burundierne lett kan forstaa hverandre.

Landet har som de fleste av landene i Great Lakes regionen erfart lange perioder med konflikt i landet. Idag er situasjonen fortsatt skjoer og saa sent som sommeren 2008 var det konflikt mellom den Burundiske haeren og FLN noe som resulterte i bombing av Bujumbura.

Her kan man lese mer om Burundi:

http://landinfo.no/index.gan?id=505&subid=0

Queen of my heart

15 minutter samtale med en gutt på en av cafeene i Butare, gjorde at denne (og en franskoversettelse av den) eposten lå i innboksen min et kvarter etter at samtalen var slutt...

Oh my goodness !!!!!!!!!!! i could find a chance to meet you at the first time NICE MEET TO YOU!!!!!!!!!!!!! I am called DIDACE.
I have loved you with all my heart .I wish that God blessed you!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!i would ask you a relationship and the love because that moment of nice meeting to you has made me to be too happy i shoul stay near of you but yuo was so busy. I HAVE LOVED YOUR GOOD SIGHT LIKE QUEEN .
YUOR GOODNESSIF YOU WANT YOU WILL TELL ME WHAT YOU THINK BECAUSE I NEED THAT YOU COULD BE MY QUEEN OF MY HEARTGOOD BYE I STAY WAITING YOU BEST ANSWER THANK YOU SO MUCH !!!!!!!!!!! your Love DIDACE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!