Action i huset

Når jeg i forrige innlegg skrev om all den hyggen vi har i heimen her nede, så var det en noe glorifisert artikkel som ikke helt viser det nyanserte bildet man bør ha (viser det seg). Som tidligere nevnt her på bloggen mangler vi ofte vann (noe som er luksus egentlig, da majoriteten av befolkningen her ikke har innlagt vann slik vi har) og elektrisiteten slår seg av og på som den føler for (noe som resulterer i at ofte blir den maten vi har i kjøleskapet ødelagt og må derfor kastes). Men dette er småplukk i forhold til det vi fikk oppleve en dag i forrige uke...

Rørlegger=Elektriker=varmtvannstank i full utblåsning

Nå har det skjedd en utvikling (hvem har sagt at utv. kun er positivt?) i huset. Vanntanken vår har gått i stykker, det vil si at varmvannsregulatoren ikke fungerer som den skal og er derfor fjernet og vi sitter igjen med kaldt (!veldig kaldt!) vann, noe som i å for seg går bra, det er bare kjedelig og KALDT. Så fikk vi en litt lur (?) elektriker (ja han var vel egentlig rørlegger og kom for å kikke på doen vår, men den tar vi igjen etterpå) på besøk som satte inn kontakten igjen fra varmtvannstanken med den tanken at han skulle si ifra til oss om å ta den ut. Snilt tenkt egentlig, han ville jo gjerne at vi skulle få litt varmere vann til å dusje i, MEN han glemte å fortelle oss om dette. Og da vi har vært uten varmtvann i flere uker tenkte ikke vi noe over dette varmtvannstankopplegget. Vi trodde jo vi hadde hatt en rørlegger som skulle kikke på doen vår på besøk, ikke en elektriker som tok varmtvannstanksaken i egne hender. Om kvelden var jeg innom toalettet en tur og hva er det jeg hører? Det summer og kom rare lyder fra tanken, og disse lydene ble bare sterkere og sterkere. Jeg ser så plutselig at oj, kontakten er i, DET kan ikke være bra. Så Camilla slår av strømmen i huset og jeg drar ut ledningen (dette da det var noen ledninger som hang og slang ut fra tanken, så tenkte det var tryggest å fjerne strømmen). Håpet var jo at nå slutter de rare lydene fra tanken og alt er bra, MEN den gang ei. Lydene tar i og nå starter vann og noe som ser ut som røyk å komme ut av tanken. Vi evakuerer huset, lukker alle dører og ringer en av de vi jobber sammen med å får han til å komme å hjelpe oss (Camilla ringer med den meget beroligende beskjeden; vi tror at varmtvannstanken kommer til å eksplodere...). Enden på denne visa var at tanken ikke eksploderte, men alt vannet kom ut på gulvet på badet og det påfølgende rommet, noe som gjorde at vi fikk en liten oppryddningsjobb å gjøre... Men med godt mot, riktig innstilling og kost og nal var vi beredt og klare til dyst!

En gang do, nå hull i gulvet

Så var det over til det denne rørleggeren/elektrikeren egentlig kom for å gjøre, og som han gjorde før han satte inn kontakten for å hjelpe disse "stakkars" forfrosne unge nordmennene. Han ordnet nemlig opp med doen, da doen trenge ordnung. Ordnung trengte doen da doen hadde begynt å lekke, og da doen også hadde begynt å flushe feil vei. Dette var verken behagelig, da vi ikke er av den oppfatning av urin på gulvet er spesielt behagelig, eller praktisk, da vi ikke kunne benytte doen da vi var av den oppfatning at urin på gulvet når vi flusher ikke er særlig behagelig eller praktisk. Heldigvis gjorde denne elektrikeren/rørleggeren noe med dette, han fjernet likesågodt hele doen. Igjen stod et hull fylt med vann og intet annet.

Det kom fort for en dag hvorfor doen trengte ordnung, da noen (nei, ikke oss) har puttet sokker i toalettet. Sokker i toalettet anbefales ikke, da dette tetter igjen det meste og ikke egner seg i toalettet og dermed tetter igjen røret noe som deretter fører til at flushen går feil vei og flusher utover gulvet og ikke nedover røret.

Men heldige som vi var så viste denne rørleggeren (som ikke var en spesielt god elektriker) seg å være en drivanes kjapp rørlegger, så kun 4 dager senere (med to helgedager i mellom) var doen fikset og klar og på plass. Gjett om vi var glade da, endelig kunne vi benytte oss av do som ikke spyler alt utover gulvet vårt!