Ingen aldersgrense?!

Hvor gammel må man være for å være overhodet i familien, for å være soldat, flyktning eller hjemløs? Det er ingen aldersgrense for hvilke situasjoner og posisjoner barn kan befinne seg i, selv om verden idag har konvensjoner som skal beskytte og gi et minimum av rettigheter til den yngste befolkningen. Daglig møter Camilla og meg fantastiske mennesker som har store ansvarsområder men som allikvel er barn. Og veldig mange av disse gjør utslettelig inntrykk.

Barna som lever på gata
De siste månedene har vi merket oss et økende antall barn som jobber på gatene i byen vi bor i, som etter mørkets frembrudd fortsatt befinner seg i gatene og som ikke ser ut til å ha et hjem å gå til når dagen er slutt. Det er et kjent faktum at mange barn heller velge å leve utenfor en 'vanlig' familiestruktur når foreldrene går bort, da det i mange samfunn kan være en praksis med å ta inn barn fra naboer og slektninger men ikke bestandig behandler disse barna bra.

Barn som soldater

Hvordan er det mulig å ikke reagere når barn blir rekruttert inn i soldatenes rekker, der de blir opplært i krigens grusomheter ikke krigens regler? I verden idag regner man med at ca. 300 000 barn er soldater, mange av dem under 15 år som er den lovlige alderen for inntreden i militære styrker i følge genevekonvensjonene og FNs barnekonvensjon. I Norge er aldersgrensen for å kunne rekrutteres satt til 18 år, ved et tillegg til barnekonvensjonen, og det kan gi håp om at også flere land følger etter.

Grunnene til at barn rekrutteres som soldater er mange og komplekse, og det er viktig å huske på at konflikter ikke opererer i en svart-hvitt virkelighet men stort sett i alle nyanser av grått man kan komme over. Men dette er INGEN unnskyldning for at barn rekrutteres inn i de militære rekkene, men det gir et bilde på at det er et vanskelig fenomen å få gjort noe med, selv om det er mulig!

Informasjon og kunnskap om internasjonal humanitær rett kan bidra til at også militser, geriljagrupper og faksjoner samt nasjonale militære grupper kan begynne å handle i samsvar med de reglene og retningslinjene som finnes for krigføring og konflikter. Et arbeid Røde Kors bidrar til ved å gi opplæring og informasjon om Genevekonvensjonene og reglene i krig.

(Les mer: http://www.rodekors.no/Vart_arbeid/internasjonal_humanitar_rett/Barnesoldater/ og kikk på denne nettsiden: http://www.childsoldiersglobalreport.org/ ).

Grensebarna
Har du noen gang tenkt over at det ofte er mange barn som sitter, står, jobber eller bare er ved grenseovergangene fra et land til et annet? Det skjer kanskje ikke i vest-europa men kommer man litt utenfor den lille (av)kroken av verden vi nordmenn vanligvis bor i så er det et stadig økende fenomen. Det satte sine spor i meg i alle fall, når Camilla og meg var på vei til Burundi sammen med frivillige og ansatte i Rwanda Røde Kors for en et utvekslingsbesøk med søsterorganisasjonen der, og vi krysset grensen og de som prøvde å selge vann, kjeks og veksle penger var de yngste personene vi så på grensen.

Overhodet i familien

Barn som bærer sine småsøsken på ryggen er en dagligdags syn her, og det er ikke rart at barna må hjelpe til i familien både med å passe søsken, hente vann, dyrke jorda og mange ganger være overhodet i familien selv om alderen tilsier at man burde ha mange år igjen med å leke, bli tatt vare på av en foresatt men det er ikke alltid mulig. I Rwanda, et land med ca. 10 millioner innbyggere, der nesten 50% er under 18 år, der median levealder er 18,7 år så er det de yngste i samfunnet som får landet til å gå rundt.

Grunnen til at barn blir overhodet i familien er mange. Her i Rwanda er årsaker som lav levealder grunnet fattigdom, samt at hiv og aids samt malaria tar mange liv. Dette i tillegg til at dette lille landet for 15 år siden opplevde et av verdens verste (om ikke det verste) folkemordet i historien som tok mange foreldres liv (i tillegg til barns) og dermed overlot mange unge borgere i en situasjon der de stod uten nær familie.

På flukt

I inngangen til 2008 var det estimert at 42 millioner mennesker (både internt fordrevne og flyktninger) er på flukt fra sine hjem, alt og alle de kjenner, på vei mot en ukjent fremtid ofte i et nytt samfunn der man ofte ikke får lovlig opphold, ikke muligheten til å begynne på nytt men blir boende en lang periode eller flykter videre. Flyktningehjelpen estimerte også at ut av dette antallet er 15,2 millioner i Afrika. Innbakt i dette tallet finnes mange barn, altfor mange. Det er mange grunner til at mennesker må flykte, krig og konflikt er de hyppigste årsakene.

(Les mer på flyktningehjelpen: http://www.flyktninghjelpen.no/?aid=9064643)

Håpene...
Det er mange tunge livssituasjoner som barn befinner seg i, som ikke tar hensyn til den alderen man har. Men heldigvis finnes det heller ingen aldersgrense for å smile, leke når man kan eller se det positive i en mørk situasjon. Heldigvis er det mange som også bryr seg og prøver å ta vare på barna. Heldigvis klarer barn mye når de må, akkurat slik som voksne. Det er godt å være en del av en organisasjon som prøver å gjøre noe med den situasjonen mange barn befinner seg i, og at vi kan få se at det nytter. Mange får et bedre liv, med trygt tak over hodet, mat hver dag, tilgang på utdanning og muligheter for å leve et bedre liv enn først antatt.

Barnekonvensjonen (UN CRC) er også et av håpene jeg har for at mange barn i verden idag og i morgen skal få et bedre liv, med mer beskyttelse men også flere muligheter for å leve det livet de ønsker å leve. Det er et håp at av de 193 nasjonene som har undertegnet og ratifisert FNs barnekonvensjon at disse vil inkludere og implementere de rettighetene og de mulighetene for å gi de yngste i samfunnet et bedre liv!

(Uoffisiell kortversjon av FNs barnekonvensjon: http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=820)

Bli Røde Kors fadder: http://www.rodekors.no/Vart_arbeid/Internasjonalt_arbeid/Fadderprogram/

http://www.rodekors.no/Vart_arbeid/Internasjonalt_arbeid/Fadderprogram/Rwanda/

Ku utdeling

Som liten var jeg fascinert av kuer. Det kan nok faren min skrive under på, da jeg fikk låne speilreflekskameraet hans noen minutter på hytta når jeg var barn og tok opp hele filmrullen av kuene som da befant seg utenfor hyttedøra...

Det er derfor artig nå å få stifte mer kjennskap til disse dyrene. Her i Rwanda klassifisert som vanlig ku (av afrikansk opprinnelse), eksotisk ku (av europeisk herkomst) eller mikset ku (blanding mellom afrikansk og europeisk ku). Termen eksotisk ku var i begynnelsen av oppholdet her nede gjenstand for mange spekulasjoner og funderinger. For selv om jeg visste at det fantes forskjellige kutyper, var jeg ikke klar over at man kunne klassifisere kuer som eksotiske. Men, da Camilla og meg kom over en rapport om slike husdyrassosiasjoner i forbindelse med jobben falt denne klassifikasjonen oss for øyet og vi begynte å lure...Etter litt undersøkelser viste det seg at her så tenker man at kuer av europeisk opprinnelse er eksotiske og dermed skriver man eksotisk ku ikke europeisk ku. "Mysteriet" oppklart!

Denne dagen skulle 40 miksede kuer og 500 gjeiter gis bort fra Rwanda Røde Kors til et assosiasjonsprosjekt der flere fra samme landsby går sammen om å arbeide for husdyrhold og matøke i sin region. Alle de øverste personene i Rwanda Røde Kors var tilstede, og det

var ca. 500 mennesker fra de nærliggende områdene også. Stor stemning, med tradisjonell dans, taler (mange og laaaaange) samt

skuespill og sketcher og ikke minst dyrene på besøk midt i flokken av tilskuere.

Sterk artikkel og film

Kom over denne artikkelen og filmsnutten idag på dagbladet.no, en sterk historie (som så ufattelig mange andre i dette landet og dette kontinentet) fra det et av de distriktene jeg og Camilla jobber i. Vi møter barna, mødrene og fedrene når de nå går på skole, arbeider på jordene eller selger varer i små boder. Sterke liv, sterke historier men absolutt virkelige mennesker. Det er verdt å lytte til og ta seg tid til å prøve å sette seg litt inn i deres livshistorie og deres fortelling.

Ta en titt på artikkelen (har ikke fått sett filmen da nettet er for tregt til å streame den):
http://www.dagbladet.no/2009/03/20/nyheter/film/folkemord/4999148/

Regler i Krig Workshop

Endelig var det klart for den første workshopen i IHR - Regler i Krig. Dette å få lov å holde workshopper, være aktive, dele den kunnskapen vi har, motta den kunnskapen de andre frivillige sitter, med har tatt laaaaang tid. Men nå var endelig helgen her, og vi skulle få lov å utfolde oss. Endelig skulle vi få holde litt foredrag, bruke de deltakende metodene vi kan, ha det moro, få gjøre noe vi liker å drive med. Endelig skulle Camilla få ha om seksuell helse (ofte kalt aktivt valg i røde kors ungdom i Norge) og jeg skulle endelig få ha om internasjonal humanitær rett (reglene i krig).

Lærevillige studenter
07.40 lørdag morgen var vi på plass på NUR (National University of Rwanda), hvor workshopen skulle foregå med Røde Kors gruppen som en del studenter har dannet der. 30 studenter var det vi var blitt enige med presidenten i røde kors gruppa at skulle være antall deltagere denne helgen. Men, da dagen kom og vi møtte opp var det nesten 20 stykker til som ønsket å være med på workshop, og det klarte vi ikke si nei til. Så 47 studenter ble deltakere, det høyeste antallet studenter som har møtt opp til et møte de siste årene i denne gruppa. Tydelig interesse for både aktivt valg og internasjonal humanitær rett!

4 timer til rådighet var det vi hadde hver til å gjennomgå litt grunnkunnskaper innen temaområdene. Et lite antall timer, men med mye innhold og deltakende metoder var det rom for kunnskapsøking i alle ledd!

Med gjennomgang av Røde Kors sin historie, beskyttende emblemer og mandat fikk studentene kunnskap om den organisasjonen de er en del av og som det viste seg at de ikke visste så altfor mye om. I tillegg gikk vi gjennom historien for at IHR kom på agendaen og ble laget samt forskjellene mellom sivilie/ikke stridene og stridene, 3 delingen av konflikter som brukes for å klassifisere væpnede konflikter, samt de mest grunnleggende prinsippene for regler i krig.

Fra quiz via diskusjon til kunnskap

For å gjøre en liten vri på enmannstalen fra tavleposten, hadde jeg med en Quiz som studentene fylte ut og som vi gikk igjennom på søndagen. Dette tok tid, da både engelsken var vanskelig (for studentene som er mest vant til Kinyarwanda og Fransk) og svarene var fylt med dilemmaer og mange oppklaringer måtte til. Men dette var absolutt noe av det mest vellykkede ved hele helgen. Deltakende metoder slik som diskusjon rundt oppgaver og spørsmål er ikke en vanlig måte å drive undervisning på viste det seg, men en måte og metode som studentene virkelig satte pris på!

Det hele toppet seg med at flesteparten av studentene valgte å være over tiden da de ville vite alle svarene slik at jeg kunne forklare hvorfor det var sånn og slik, og ikke bare få de siste svarene tilsendt på mail. Det viste seg nemlig at den tiden vi hadde til rådighet ikke var helt tilstrekkelig da diskusjonene tok mye tid, men med litt fleksibilitet fra studentenes side klarte vi brasene!

Moro var det, og jeg gleder meg masse til neste kurs:)

Lake Bunjonyi, Sør-Uganda

Lake Bunjonyi og den lille øya Itambira var tilholdsstedet for de to ungdomsdelegatene 4 dager i slutten av februar. Sammen med Camillas besøk fra Norge og en svenske var turen nesten nødt til å bli vellykket:)

Noen timer i buss fra Butare via Kigali til den sør Ugandiske byen Kabale var unnagjort, nå var det bare noen skarve kilometer langs land og vann før vi befant oss på den idylliske lille øya Itambira og det herlige bostedet Byoona Amagara.

Boklesing, regnevær, stekende sol, muzungo corkscrew padling i hjemmelaget kano, gitarspill, kortspill akkompangert av god mat og drikke gjorde virkelig susen!

Returnerte flyktninger i Sør-Burundi

Artikkel av meg skrevet på Røde Kors Ungdom sine hjemmesider. Sjekk den ut:

http://www.rodekorsungdom.no/Aktiviteter/Internasjonal-ungdomsutveksling/Hva_er_Internasjonal_ungdomsutveksling/Arets_ungdomsdelegater/Carina_og_Camilla_i_Rwanda/Blabla/