tirsdag 31. mars 2009

Ingen aldersgrense?!

Hvor gammel må man være for å være overhodet i familien, for å være soldat, flyktning eller hjemløs? Det er ingen aldersgrense for hvilke situasjoner og posisjoner barn kan befinne seg i, selv om verden idag har konvensjoner som skal beskytte og gi et minimum av rettigheter til den yngste befolkningen. Daglig møter Camilla og meg fantastiske mennesker som har store ansvarsområder men som allikvel er barn. Og veldig mange av disse gjør utslettelig inntrykk.

Barna som lever på gata
De siste månedene har vi merket oss et økende antall barn som jobber på gatene i byen vi bor i, som etter mørkets frembrudd fortsatt befinner seg i gatene og som ikke ser ut til å ha et hjem å gå til når dagen er slutt. Det er et kjent faktum at mange barn heller velge å leve utenfor en 'vanlig' familiestruktur når foreldrene går bort, da det i mange samfunn kan være en praksis med å ta inn barn fra naboer og slektninger men ikke bestandig behandler disse barna bra.

Barn som soldater


Hvordan er det mulig å ikke reagere når barn blir rekruttert inn i soldatenes rekker, der de blir opplært i krigens grusomheter ikke krigens regler? I verden idag regner man med at ca. 300 000 barn er soldater, mange av dem under 15 år som er den lovlige alderen for inntreden i militære styrker i følge genevekonvensjonene og FNs barnekonvensjon. I Norge er aldersgrensen for å kunne rekrutteres satt til 18 år, ved et tillegg til barnekonvensjonen, og det kan gi håp om at også flere land følger etter.

Grunnene til at barn rekrutteres som soldater er mange og komplekse, og det er viktig å huske på at konflikter ikke opererer i en svart-hvitt virkelighet men stort sett i alle nyanser av grått man kan komme over. Men dette er INGEN unnskyldning for at barn rekrutteres inn i de militære rekkene, men det gir et bilde på at det er et vanskelig fenomen å få gjort noe med, selv om det er mulig!

Informasjon og kunnskap om internasjonal humanitær rett kan bidra til at også militser, geriljagrupper og faksjoner samt nasjonale militære grupper kan begynne å handle i samsvar med de reglene og retningslinjene som finnes for krigføring og konflikter. Et arbeid Røde Kors bidrar til ved å gi opplæring og informasjon om Genevekonvensjonene og reglene i krig.

(Les mer: http://www.rodekors.no/Vart_arbeid/internasjonal_humanitar_rett/Barnesoldater/ og kikk på denne nettsiden: http://www.childsoldiersglobalreport.org/ ).

Grensebarna
Har du noen gang tenkt over at det ofte er mange barn som sitter, står, jobber eller bare er ved grenseovergangene fra et land til et annet? Det skjer kanskje ikke i vest-europa men kommer man litt utenfor den lille (av)kroken av verden vi nordmenn vanligvis bor i så er det et stadig økende fenomen. Det satte sine spor i meg i alle fall, når Camilla og meg var på vei til Burundi sammen med frivillige og ansatte i Rwanda Røde Kors for en et utvekslingsbesøk med søsterorganisasjonen der, og vi krysset grensen og de som prøvde å selge vann, kjeks og veksle penger var de yngste personene vi så på grensen.










Overhodet i familien


Barn som bærer sine småsøsken på ryggen er en dagligdags syn her, og det er ikke rart at barna må hjelpe til i familien både med å passe søsken, hente vann, dyrke jorda og mange ganger være overhodet i familien selv om alderen tilsier at man burde ha mange år igjen med å leke, bli tatt vare på av en foresatt men det er ikke alltid mulig. I Rwanda, et land med ca. 10 millioner innbyggere, der nesten 50% er under 18 år, der median levealder er 18,7 år så er det de yngste i samfunnet som får landet til å gå rundt.

Grunnen til at barn blir overhodet i familien er mange. Her i Rwanda er årsaker som lav levealder grunnet fattigdom, samt at hiv og aids samt malaria tar mange liv. Dette i tillegg til at dette lille landet for 15 år siden opplevde et av verdens verste (om ikke det verste) folkemordet i historien som tok mange foreldres liv (i tillegg til barns) og dermed overlot mange unge borgere i en situasjon der de stod uten nær familie.

På flukt

I inngangen til 2008 var det estimert at 42 millioner mennesker (både internt fordrevne og flyktninger) er på flukt fra sine hjem, alt og alle de kjenner, på vei mot en ukjent fremtid ofte i et nytt samfunn der man ofte ikke får lovlig opphold, ikke muligheten til å begynne på nytt men blir boende en lang periode eller flykter videre. Flyktningehjelpen estimerte også at ut av dette antallet er 15,2 millioner i Afrika. Innbakt i dette tallet finnes mange barn, altfor mange. Det er mange grunner til at mennesker må flykte, krig og konflikt er de hyppigste årsakene.

(Les mer på flyktningehjelpen: http://www.flyktninghjelpen.no/?aid=9064643)

Håpene...
Det er mange tunge livssituasjoner som barn befinner seg i, som ikke tar hensyn til den alderen man har. Men heldigvis finnes det heller ingen aldersgrense for å smile, leke når man kan eller se det positive i en mørk situasjon. Heldigvis er det mange som også bryr seg og prøver å ta vare på barna. Heldigvis klarer barn mye når de må, akkurat slik som voksne. Det er godt å være en del av en organisasjon som prøver å gjøre noe med den situasjonen mange barn befinner seg i, og at vi kan få se at det nytter. Mange får et bedre liv, med trygt tak over hodet, mat hver dag, tilgang på utdanning og muligheter for å leve et bedre liv enn først antatt.

Barnekonvensjonen (UN CRC) er også et av håpene jeg har for at mange barn i verden idag og i morgen skal få et bedre liv, med mer beskyttelse men også flere muligheter for å leve det livet de ønsker å leve. Det er et håp at av de 193 nasjonene som har undertegnet og ratifisert FNs barnekonvensjon at disse vil inkludere og implementere de rettighetene og de mulighetene for å gi de yngste i samfunnet et bedre liv!

(Uoffisiell kortversjon av FNs barnekonvensjon: http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=820)

Bli Røde Kors fadder: http://www.rodekors.no/Vart_arbeid/Internasjonalt_arbeid/Fadderprogram/

http://www.rodekors.no/Vart_arbeid/Internasjonalt_arbeid/Fadderprogram/Rwanda/

2 kommentarer:

Anonym sa...

Nydelige unger på bildene!!! Og ikke minst kloke ord. KLEM AK

Esther sa...

Det er så rørende å lese, man blir helt myk om hjertet. Man ønsker plutselig at man var ung igjen og at man kunne velge retning på nytt.. Uansett så er jeg utrolig glad for at du har valgt å gjøre noe med det du kan gjøre noe med! Ditt engasjement gir også andre lyst til å foreta seg noe, og det stopper heldigvis ikke alltid der. Det skjer ting!! Klem fra mamma