Tida gaar fort paa 1772 m.o.h

Tiden i Rwanda har gått fort og det er rart å tenke på at det allerede er desember og at nesten 1/3 av oppholdet er unnagjort. Det har helt klart vært spennende måneder, med mye lærdom, mange frustrasjoner, mye glede og masse opplevelser jeg ikke ville vært foruten!

Rart er det å være så langt borte fra kulde, snø, is, venner og familie; men samtidig så kommer det forhåpentligvis nye muligheter for å fryse og være med de nære og kjære i Norge! Og Rwanda er et bra land å bytte ut Norge med for en periode, ikke dumt å kunne bruke adventssøndagene til å sitte og nyte solen i hagen med en god bok, i stedet for å dra ullteppet godt rundt seg i sofaen hjemme (selv om det har sin sjarm det og!). Det er heller ikke minst dumt aa slippe unna julestyret med julemusikk/musakk, julegodter i butikkene fra begynnelsen av november og stressede mennesker i gatene som styrer fra butikk til butikk for aa finne de siste gavene foer julaften! Men selv om det er godt aa slippe unna slike ting, kan man jo savne tiden men har med sin familie og venner i jula da, og ikke minst 3 notter til askepott, blir ikke helt jul uten slikt! Men nok av de småsentimentale utbroderingene nå, hva har skjedd siden siste innlegg? Det har nemlig skjedd mye, baade arbeismessig og sosialt, og naar man har det travelt blir det liten tid til aa oppdatere denne siden her...

Endelig fikk vi hatt en skikkelig innvielse av huset. Som de ansatte i Røde Kors kunne gjøre oss bekjent med, kan man ikke invitere til fest uten å ofre noe; gjerne et dyr …(i utgangspunktet var det visst noe rart at vi kunne invitere til fest da vi ikke hadde bodd lenge i Rwanda, men slikt bryr vi oss ikke med, innflytningsfest come here!). Da verken jeg eller Camilla er særlig glad i ofring av dyr kun for å holde en fest (eller overhodet egentlig), gjorde vi en norsk vri og ofret ingenting annet enn tid for å finne ingrediensene til den norske retten vafler. De falt dessverre ikke helt i smak hos de lokale som kom, men vi likte dem i alle fall, saa faar vi heller prove aa ofre noe skikkelig neste fest... I tillegg til vaffellaging, stod Camilla for det kulturelle bidraget med bortlaering av hode skulder kne og taa! Dette, i motsetning til vafflene ble en stor hit, saa vi faar kjoere for Camillas fest-opplegg ved en senere annledning og!

I tillegg til vaar forste hus-fest har vi deltatt på vaar første generalforsamling, selvfølgelig kledd i tradisjonell kjole og som en del av protokoll gjengen med ansvar for å tilrettelegge alle deltakernes mapper, papirer og utseendet på møtelokalet. Som tradisjon tro når vi stiller i tradisjonell kjole på offisielle møter i Rwanda, kom selvfølgelig Rwanda TV for å filme og gjøre oss til tredjegangs kjendiser. Dessverre har vi enda ikke klart å få se innleggene på TV selv, da vi ikke har TV hjemme, men de ansatte kunne informere oss om at vi også denne gangen ble zoomet inn på… Så nå har Camilla og meg fått det for oss at vi må ta saken i egne hender (for en revolusjonerende tanke…) og prøve å oppsøke Rwanda TV selv for å få våre hender på TV-opptakene.

I litt over en uke hadde Camilla og meg gleden av aa ha besøk fra Norge, nærmere bestemt av sekretariatslederen for Røde Kors Ungdom. Det var veldig hyggelig og ikke minst oppklarende i forhold til å få satt seg ned og evaluert de første månedene av oppholdet, hvilke utfordringer som finnes, hvilken rolle vi har, hva som er forventet av oss både fra Norge sin side og Rwanda, i tillegg til aa faa vist henne litt av Rwanda og vaart arbeidsfelt! Paa bildet under ser du et marked i Nyanza distriktet som vi besokte for vi skulle paa et mote...MYE mennesker er vel det man forst legger merke til, men ser du noyere etter kan man faa oye paa noen tomater og andre salgsvarer.

Hva annet har skjedd siden sist? Vi har vaert ute i 'felt' for å gi opplysning om hygiene, hiv og aids noe som er en stor del av arbeidet som frivillige gjoer her i Rwanda, og det er en viktig form for utdanning som naar mange landsbyer og mindre steder. Da vi (fortsatt) ikke snakker Kinyarwanda som er formidlingsspraaket utenfor storbyen Kigali og til dels Butare, saa er det begrenset hva vi faar gjort bortsett fra moralsk (?) stotte, vaere en attraksjon, leke med barn og prove aa faa til en samtale med de fremmotte. Som man kan se av bildet til venstre, saa er det aa bli omringet av barn ute i landsbyene enkelt og det gir mye glede baade til oss og til barna naar vi kan utveksle noen fraser paa kinyarwanda, leke klappeleker og generelt bare vaere sammen med barna.

I tillegg til slike sensitiseringsmoter ute i landsbyene har jeg og Camilla vaert fasilitatorer på en workshop for peer-educators som skulle lære om hiv og aids. Dette var både morsomt, lærerikt og veldig utfordrende da alt foregikk på Kinyarwanda. Det var morsomt å endelig å virkelig ta del sammen med ungdommene og få vite mer om hvordan de jobber når de er ute i felt og generelt bli bedre kjent med de kulturelle utfordringene som ligger under når man jobber med temaer som hiv og aids, samt hvilke utfordringer peer-educatorene moter i hverdagen.