torsdag 22. januar 2009

Med blanke ark og fargestifter....

Husker du din forste skoledag? Dagen da du endelig kunne faa bruke de nyspissede blyantene og fargestiftene paa de blanke arkene du fikk paa skolen? Akkurat ja, det var stas! Baade din aller forste skoledag og mange andre skolestarter var fylt med spenning, glede og sikkert litt nervositet. Akkurat slik er det for barna i Rwanda ogsaa. Men her er det og mange som ikke faar gaa paa skole, ofte fordi de ikke har raad til de blyantene og skrivebokene vi faar gratis i Norge.

Blanke ark og fargestifter...
Januar er måneden da barna i Rwanda starter paa nytt skoleaar, og akkurat slik som barna i Norge når de skal begynne på skolen igjen er de spente og gleder seg. Endelig kan de lære noe nytt, være seg matte, kinyarwanda eller det nye fokuset; engelsk.
For å lære så er det nødvendig med utstyr. Utstyr som skrivebøker, penner, blyanter, viskelær og linjal. Nettopp dette hadde jeg, Camilla og Tor (kjaeresten til Camilla som var paa besok) gleden av å bidra til at barna fikk, da Rwanda Røde Kors hadde utdeling av skolemateriell før skolestart for barn på barne- og ungdomsskolen. Utenfor kontorbygningen til Rwanda Røde Kors i Nyanza stod det omlag 400 elever og foresatte, de ventet spent og ble delt opp etter sektoren de tilhører før registrerte seg for saa aa faa sine skriveboker (med linjer, uten, og med ruter), blyanter, viskelaer, linjaler og kulepenner. De minste fikk i tillegg til dette ogsaa fargestifter.


Skoleboker mot fattigdom
Rwanda Røde Kors har stor fokus på skolegang (som en del av satsingen mot tusenårsmålene samt initiativet 'Education for All' som Rwanda jobber aktivt mot), og gir hvert år mange barn muligheten til å begynne på skolen eller fortsette skolegangen sin ved å gi skolemateriell, skolepenger og støtte til barn og unge som ikke lenger går på skole ved å kunne reintrodusere dem i en skolehverdag være seg 'vanlig' skolegang eller mer spesialiserte skoler. Dette gjoer de i samarbeid med Norges Rode Kors sitt fadderprogram, der donorer (privatpersoner og bedrifter) gir penger som gaar til aa stoette forskjellige prosjekter for barn i Rwanda (samt Lesotho, Colombia, Soer-Afrika og Russland).
Skolepenger er ogsaa noe organisasjonen har fokuset paa her nede, da dette ofte er grunnen til at mange som gaar paa ungdomsskolen dropper ut eller ikke har raad til aa starte i utgangspunktet selv om de har bestaatt de nodvendige eksamener (ja, eksamen etter barneskolen...). I bunn og grunn gjoeres mange gode gjerninger og er mange gode tiltak satt i system for aa gi barna en mer kunnskapsrik fremtid, som ogsaa kan gavne utviklingen til landet.
Dagens "moral": bli fadder folkens, det nytter!!! (http://rodekors.no/Vart_arbeid/Internasjonalt_arbeid/Fadderprogram/)

Fra OUI til YES og 1 + 1 = 2
I løpet av de siste månendene og spesielt de siste ukene, har det vært hektisk aktivitet i Rwanda for å få den nye læreplanen på plass. Den er nemlig ganske forandret fra tidligere aar, da flere av emnene har måttet vike for mer engelskundervisning, nå som fransk skal ut som offisielt språk og engelsk skal inn for fullt. Fransk maa vike for engelsk da Rwanda (i den offisielle versjonen) vil benytte engelsk for aa tilpasse seg den ost-afrikanske standarden og vil ha lettere for aa inngaa handelsavtaler etc med europeiske og vestlige land.

Denne omleggingen av spraaket, i tillegg til at de fleste skoler nå vil være dobbelt-strøm skoler (en gruppe elever kommer om formiddagen, en annen etter lunsj) for å få plass til de mange som vil lære og også kunne ta unna for at 9 års skolegang nå er blitt gratis (ja, ikke gratis gratis, men mer gratis enn tidligere da...de har kuttet ut de tradisjonelle skolepengene og kaller det heller for noe annet, men i bunn og grunn er det slik at elevene maa betale for aa gaa paa skolen) har skapt mange utfordringer for skolevesenet her. Og spraakforandringer vil helt klart komme til aa paavirke dette landet mye i tiden fremover, det er en STOR strukturell omveltning som naa tar plass og som jeg i alle fall frykter vil ha negative konsekvenser for de mange fattige og de som bor utenfor hovedstaden. Heldigvis fortsetter kinyarwanda som forstespraaket, noe som i alle fall binder alle rwandeserne sammen! Skole og utdanning er viktig, og kommunikasjon er veien mot maalet, saa jeg krysser fingrene for at omleggingen og utfordringene skal gaa saa smertefritt og fort som overhodet mulig!

Her kan man lese mer om skolesystemet i Rwanda:
Her kan man lese litt mer om skiftet fra fransk til engelsk:

1 kommentar:

Anonym sa...

Så givende det må være å kunne være til stede når disse barna skal begynne på skolen! Det er da man virkelig forstår hvor takknemlige vi burde være som får skolegangen servert på et fat..

Jeg fortalte til en kunde at du var i Rwanda med røde kors og at du nettopp hadde vært med på å levere ut ting til deres første skoledag...damen fikk tårer i øynene:) *stolt av deg jeg Carina*
Klem lille