"Gorillas in the mist"

Lørdag 4 april var dagen for dagen da Camilla og meg endelig skulle få møte våre "forfedre". Disse beryktede vesnene som lever i fjellområdene i Great Lakes regionen, en utrydningstruet dyreart som ofte blir jaktet på, men som er den viktigste turistnæringen i både Rwanda, DR Kongo og Uganda.

Fulle busser, motebeviste dansker og tidlig på'n

Camilla og meg hadde sikret oss gorilla permit noen uker i forveien, vel vitende om at dette var regnsesong og at det derfor kunne bli en gjørmete tur vi skulle ut på for å få sett disse store flotte dyrene. Dagen før dagen hadde vi planer om å reise inn til Ruhengeri hvor vi skulle overnatte før vi kl.06 ble hentet i bil for å bli tatt til ORTPN turistkontor i Volcanos nasjonalpark. En reise som fort viste seg å bli vanskeligere og dyrere enn først antatt, da vi virkelig har inntatt african time og dermed ikke kjøpt billett til Kigali på forhånd med bussen men satset på at det ordnet seg, noe det ikke helt gjorde da skoleferien begynte denne dagen og ALLE bussene var fulle til randen hele dagen. Etter litt diskutering om pris fant vi ut at vi kunne ta en taxi til Kigali, en dyr affære men så var det et gorilla møte og en permit til 250 dollar (da vi er foreign residents fikk vi halv pris på permiten, noe vi er veldig glad for) som det stod om. Heldigvis viste det seg at en gjeng fra hovedkonoret til Rwanda Røde Kors skulle til Ruhengeri denne helgen for noen kurs og vi kunne få sitte på i bussen deres fra Kigali til Ruhengeri, helt topp!

I tillegg til dette hadde vi vært enda mer heldige, eventuelt så var det Camillas pågåenhet i forhold til noen danske jenter vi kjenner som igjen kjente noen danske studenter som var på studietur og som skulle se gorillaene samme dag som oss, fikk vi dele bil med 4 danske statsvitenskapsstudenter kledd i olabukser, tights og en del mer motebevisst enn disse to norske fjellgjeitene på tur.

"That's the Susa group"

Vel fremme på ORTPN kontoret grytidlig lørdag morgen, i det håpet om å sikre oss å se Susa familien (den største fjellgorillafamilien i Rwanda, med 40 gorillaer, store som små og hele 6 silverbacks), en gruppe som ofte befinner seg langt avgårde i bratt terreng og som alle gjerne vil se men som få får muligheten til å møte. Det virket som hard konkurranse for å få se dem (en gjeng amerikanske jenter hadde stål i armer og ben og susafamilien i blikket), men vi møtte tidlig opp og med disse to norske relativt sporty kledd samt fire mer moteriktig kledd dansker i olabukser og dermed manglet vi kun 2 personer for å fylle gruppen vår. Heldig for oss var det 2 franskmenn som også hadde som mål for dagen å få erverdige de 40 gorillaene et besøk.

Da tiden var kommet for å bli tildelt en gruppe og en guide, overhørte Camilla amerikanere si "Oh, that's the Susa group" og joda, det stemte!

Fjellgorillaen - ettertraktet vare i konfliktsonen Great Lakes

Det antas å være ca. 700 fjellgorillaer igjen i området Uganda, Rwanda og DR Kongo. En turistattraksjon som gir lokalbefolkningen og landene en god inntektskilde men som i de siste årene også har blitt truet sterkt grunnet nedhogging av trærne til bruk i kullaging noe som gjør at gorillaens habitat ødelegges, i tillegg har mange gorillaer de siste årene blitt drept for å få tak i hodene, hendene og føttene deres (poaching).

Flott tur i sporene deres

Kun to timer trengte vi å bruke denne flotte lørdag morgenen for å finne gruppen, en tur som stort sett gikk bratt oppover fjellsiden i nærheten av Mount Karisimbi (høyeste fjellet i Rwanda med sine 4507 m.o.h) før vi krysset inn i bambusskogen og måtte åle oss gjennom trær og lianer samt noen steder også måtte slå oss frem med macheter for å komme gjennom de tette krattene av frodig natur.

Så ser vi tegnene på at familien har vært i området, skrellet bambusstenger ligger slengt, ett sikkert tegn på at fjellgorillaen befinner seg i nærheten da dette er yndlingsmaten deres. Og riktig, kun noen hundre meter lenger inn i skogen hører vi den første brummingene deres. Endelig skal vi få se dem!

Susa familien

Dian Fossey studerte flere av dyrene i Susafamilien fra 1967 og 13 år fremover i tid, og er den mest kjente forskeren som har studert fjellgorillaene i sitt naturlige habitat. "Gorillas in the mist" er tittelen på en av bøkene hennes skrevet om nettopp fjellgorillaene i Volcanos nasjonalpark i Rwanda.

Idag teller Susafamilien 40 individer, 6 silverbacks, mange damer og ikke minst noen herlige små gorillabarn (den minste kun 7mnd). I tillegg er dette den eneste familien med tvilling

1 time samvær+8 mennesker+40 gorillaer= FANTASTISK opplevelse

Det sies ofte at mennesker føler seg hjemme i disse store flotte dyrene når de får møte dem. Det er noe kjent med dem, man kan kjenne seg igjen i deres atferd og måten de ser på deg. I mine øyne stemmer dette godt. Det var ikke skummelt og fremmed å møte på dem, det var på mange måter kun en fredfylt samling av to dyregrupper som har mye til felles men allikvel store forskjeller.

Rolige, bambusspisende, urinerende og lekne gorillaer var det vi fikk oppleve denne dagen. Herlige 7 måneders gorillaer og store, sterke silverbacks i skjønn forening, og ankomsten vår var på ingen måte forstyrrende så det ut til, de drev på med sitt mens vi drev på med vårt; nyte at vi var så nær samtidig som vi dokumentere dette nærværet med kameraer uten blitz.