Lite land, utrolig med folk!

Som tidligere nevnt her på bloggen har Rwanda et fantastisk landskap med frodige utrolig grønne åser og en veldig rød jord, noe som ofte får tankene til å vandre til metaforer for den historien dette lille landet har. I tillegg til den utrolige naturen, så er det en annen ting som slår en når en kommer til Rwanda, nemlig alle menneskene som er ute i gatene, langs med veikanten, på jordene, i husene, på takene; overalt der mennesker kan komme til så er det mennesker! Man skjønner fort at dette er et veldig tett befolket land, kanskje det landet med størst befolkningstetthet per kilometer?!

Så selv om det alltid er mye folk rundt oss nesten til enhver tid, så er det i alle fall godt at alle vi møter er veldig blide, hyggelige og relativt kontaktsøkende. Til og med barna har vært veldig kontaktsøkende, noe vi har fått høre at de sjelden er (men dette forandres kanskje når vi kommer ut av hovedstaden og inn i de mer rurale områdene?!). Det går ikke en dag uten av at en flokk barn løper mot oss for å hilse på; gjerne hilse på fransk, og ta oss i hånden eller på huden (noen ganger kan det nesten føles ut som om de sjekker om hvitfargen vår smitter av, noe den ikke gjør...). Men dette var noe vi hadde hørt at ikke var så sannsynlig at kom til å skje, da rwandaisere ofte er veldig sjenerte og ikke tar så fort kontakt. Men foreløpig har barna vist seg fra en helt annen side.

Men det er virkelig ikke bare barna her som er utrolig blide og hyggelige, også voksne er det. Jeg føler meg godt tatt vare på og møtt her nede, så selv om det er noen spilleregler som må læres for å skjønne mer av hva som skjer rundt meg til enhver tid, så er det ikke tvil om at rwandaisere er hyggelige folk!

Forhåpentligvis flytter Camilla og meg sørover til Butare nå i helgen, da kontraktene skal være i orden for det huset vi skal bo i, og vi er klare for å 'innta' Butare, kontorene, landsbyene og ikke minst slottet vårt av et hus:) Skulle noen befinne seg i sentral Afrika og ha lyst til å komme på besøk, vi har plass til dere!

En annen ting som gjør at det skal bli litt godt å flytte fra Kigali er det faktum av at vi hver morgen i halv seks tiden blir vekket av en gjeng mannfolk på løpe- og hyle/brøle/synge tur rett utenfor dørstokken vår, noe som den første gangen gav oss en skikkelig støkk og jeg i alle fall tenkte mitt i forhold til...oj hva skjer, er det noe fare på ferde nå? Heldigvis kan vi være betrygget i at det ikke er noe spesielt farlige 'gerilja'grupper på ferde, det er nok snarere en vennligsinnet gjeng mosjonister som tar seg en tidlig opp-og-våkne-være-sprek-og-bråke-ganske-mye tur!

I tillegg til alle rwandaiserne som av veldig naturlige årsaker bor her i Rwanda (!) så er det også en liten delegasjon nordmenn her, noe jeg og Camilla fikk oppleve på lørdagen da vi deltok på en liten lunsj-get-together. Der var det slik at vi traff samtlige nordmenn med unntak av ei som bor her i Rwanda. Nå er det ikke slik at det er så mange nordmenn her, så det var ikke så mange vi traff...Totalt bor det 7 stykker her, derav 4 barn....ja og nå meg og Camilla da. Så nå er det kanskje muligheter for et lite 17 Mai tog? Ellers har helgen godt med til å prøve å hente seg litt inn, samt vise en kompis av Camilla rundt i Kigali og ikke minst ta seg en liten dukkert i hotelbassenget på Hotel des Mille Collines. En liten luksus vi følte vi trengte men som samtidig gav litt rar bismak da vi nesten følte oss litt 'koloniale'. Jeg trøster meg med at når ukene går og vi blir godt kjent med folk og fe her nede så blir det kanskje mindre behov for slike utflukter til hoteller og luksuslivet:)
Over og ut for denne gangen!