Tusen aaser, folelser og opplevelser

Saa var Kigali et tilbakelagt stadium og Butare et faktum. Sondag formiddag sa vi farvel til hovedstaden etter mange innkjop og fikk etter mye om aa men pakket alt i bilen og satt kursen for sor-Rwanda og universitetsbyen Butare. Vel fremme og etter noe utpakking i det flotte huset som er vaart for de neste 9 mnd, var vi klappet aa klart for madrass kjoping paa det lokal markedet. Selv om markedet egentlig er sondagsstengt, stoppet ikke det oss og vaar kontaktperson i letingen etter den perfekte madrass... Etter aa ha traalet det tomme markedet etter folk som kunne hjelpe oss i letingen, fant vi endelig det vi lette etter; en liten stand med madrasser i forskjellige farger og med virkelig forskjellig kvalitet. Som de madrassbevisste kjoperne vi er, skulle vi gjerne ha det beste; noe som viste seg aa bli en dyr, illeluktende, fargerik og hard affaere. Saa naa sover jeg paa en herlig illeluktende, hard madrass i vaart flotte hus som har det meste utenom stodig vanntilforsel. Og som tillegg til den flotte madrassen har jeg faatt kjopt inn et skikkelig blomstrete teppe i rosatoner samt rosatonet laken og putetrekk, saa her er det virkelig matching og fancy fancy:)
Grunnet mye mygg og lite myggnetting, da vi manglet noe aa feste nettingen i, ble det to trange netter i senga til Camilla (det eneste stedet en improvisert myggnettingslosning fungerte).

Dagen etter bar det avsted til markedet igjen for aa prove aa finne puter, og puter fant vi og puter luktet vi paa for aa prove aa spare vaare neser for mer mindre godluktende ting til soverommet. Putene lukter ikke, men er derimot innmari harde, saa kink i nakken er naert forestaaende...Men hva gjor vel det, naar man lever i et hus tilnaermet et slott med hage saa stor saa stor og med saa mange flotte mennesker rundt oss som tar godt vare paa oss og viser oss Rwanda fra sin beste og noen ganger mest tragiske side? For det gaar opp og ned her paa mange flere maater enn alle turene over de tusen aaser; noe som gjor dagene veldig interessante, flotte, folelsesfylte og triste, men som til sammen utgjor det beste og det mest utfordrende i hverdagen som ungdomsdelegat.

De siste dagene har vi faatt sett mye mer av de rurale omraadene i Rwanda enn det vi tidligere har faatt oppleve, noe som virkelig gir mersmak da det er utrolig vakkert landskap, veldig hyggelige mennesker som etter aa ha sett paa oss noen minutter ofte kommer bort for hilse paa, lope etter bilen, ta paa oss eller stille utrolig mange sporsmaal baade paa kinyarwanda, fransk og noe engelsk. En annen kuriositet herfra er at bilene som ses i gatene og som vi sitter paa med veksler paa aa ha ratt paa venstre og hoyre side...Er vel igrunn kun et importeringsfenomen da det her er vanlig aa importere biler fra Kenya med venstrekjoring samtidig som man importerer biler fra andre land med hoyre kjoring og, men artig er det lell.

I tillegg til aa oppleve mye ute i felt og paa landeveien saa har Butare og flyttingen hit ogsaa foert med seg opplevelser i hjemmet. 'Slottet' vaart har 3 soverom, peis, spisestue, vanlig stue og gang. I tillegg til 'ute'kjokken og ekstra rom. Dette utekjokkenet var lite fristende saa vi flyttet kjokkenet fra det stedet til et vanlig 'soverom' var det tid for matlaging og ikke minst oppvask. Manglende vanntilforsel har foert til improvisasjon paa oppvaskfronten, noe Camilla tydelig demonstrerer paa bildet. Ingenting er som aa vaske opp i vasken paa badet i morket paa grunn av manglende elektrisitet og vann! Saa selv om huset er herskapelig i seg selv og ikke minst med den store hagen (der det for tiden jobber 3 personer paa eierens regning med aa plante tomater og saa nytt grass) saa er det ogsaa tid og sted for improvisasjon i de daglige rutinene.


Etter mandagens planleggingsmote med diverse folk i organisasjonen, har jeg og Camilla blitt tatt med paa flere feltturer i sor-provinsen. Der har vi faatt besoke skoler, youth sections, prosjekter knyttet opp mot OVC's (orphans and vulnerable children). Disse turene har vaert preget av mye latter, dans, sang og fomling paa fransk og kinyarwanda, i tillegg til mange sporsmaal om oss, Norge og Rode Kors. Til tider har noen av disse besokene vart som aa oppleve en 'kjendis' tilvaerelse; i form av at barn og ungdommer kommer lopende etter bilen vi sitter i, mot oss naar vi gaar ut og stiller seg i klynger rundt oss. Mens vi staar i disse klyngene stilles mang et sporsmaal, gjerne om vaar sivilstatus, hva vi dyrker i Norge, hvor mange barn vi har og hvilken kirke vi tilhorer. I tillegg til disse samtalene faar vi sporsmaal om aa ta bilder, noe vi gjerne gjoer og noe som til tider skaper utrolig mye glede, latter og hylende skraal. Samtidig som barna til tider kan vaere litt sjenerte, tiner de fort opp og ender gjerne med aa 'teste' om huden vaar smitter av ved aa gni litt paa armen vaar aa kikke for saa aa hyle av latter.

I tillegg til disse mer uformelle samtalene blir vi fort kastet inn i informasjonsarbeid om Rode Kors og forskjellene og likehetene mellom organisasjonen i Norge og Rwanda paa disse besokene. Plutselig mens vi sitter eller staar aa aner fred og ingen fare faar vi beskjed om aa holde et lite foredrag om Norge, oss selv og hvordan organisasjonen jobber hjemme. Dette tar meg litt paa senga, men ut kommer informasjon og alle blir glade:)

I tillegg til aa faa mer kunnskap om arbeidet til Rwanda Red Cross, onsket en av de ansatte i organisasjonen at vi skal faa mer kunnskap om folkemordet i '94. Han mente at for aa jobbe i Rwanda maa vi forstaa og kjenne til historien, siden alt arbeidet til Rwanda Red Cross er preget av dette. Derfor ble vi tatt med til Genocide Memorial Centre i Gikongoro. Der ble vi fortalt at under folkemordet i 1994 flyktet flere tusen personer til denne nedlagte skolen, der de ble fortalt at de ville faa beskyttelse. I noen dager fikk de mat, vann og ble beskyttet, slik at de skulle hente flere som fryktet for aa bli drept. Til slutt var 50 000 barn, voksne og gamle samlet paa skolen. I lopet av noen faa netter ble samtlige drept og lagt i massegraver. I etterkant av folkemordet har likene blitt gravd opp og 14 000 kropper har blitt balsamert og ligger naa paa utstilling fordelt paa 24 rom.
Dette var et utrolig sterkt moete med en historie som preger hverdagen til saa mange mennesker her i landet. Taarene satt lost naar vi ble geleidet inn i rommene og ble fortalt historien til stedet. I tillegg til alle de forskjellige minnesmerkene rundt omkring i landet saa blir man ogsaa minnet paa hvilken historie som finnes her ved at man til stadighet ser fanger gaa rundt i gatene paa vei til/fra community work i sine lett gjenkjennelige rosa eller oransje drakter. Ikke alle disse fangene sitter fengslet pga av folkemordet, men folk her har estimert at ca. 80% av fangene er her pga av dette.
Men nok om dette for denne gang...Det er nemlig ikke det triste og tunge som alltid preger det jeg ser her nede, samtidig som dette alltid har en paavirkning. Men det totale inntrykket jeg sitter igjen med er utrolig komplekst fylt av baade gleder, sorger og ikke minst mange utfordringer i tida som kommer.

Beklager faa bilder, men nettet er ikke akkurat raskt her nede saa faar ikke lastet opp saa mange bilder...men en gledelig ting er jo at jeg blir unaturlig glad naar endelig det foerste bildet klarer aa bli lastet opp etter 3,5 timer med ventetid:)