Where the streets have no name

Rwanda er landet og Sør-Provinsen er stedet der adresse er oppskrytt og Umudugudu er det som gjelder. Umudugudu er 'nabolag' og disse har navn, selv om gatene ikke har det. Natur er det mye av noe jeg virkelig får oppleve når arbeidsdagen bringer meg og min medreisende ut på landsbygda i sør-provinsen, der husene blir mindre og mer tettbefolket, rismarker og sumper er en del av hverdagen og inntekten, i tillegg til lange avstander mellom arbeidssted, marked og hjem. Barn som bærer vann i både små og store gule jerry-kanner er hverdagskost, det samme er damer som bærer barn på ryggen og holder store paraplyer, som skygge for solen, i hånda. Paa umudugudu mote i en av sektorene i Nyanza distriktet.

Naturen er vakker i Rwanda, både å se på og spise. Frukt og grønt er nemlig utrolig billig her nede, noe som gjør at mye frukt og grønt konsumeres i løpet av uken! For litt informasjon til dere der hjemme som har relativt dyre frukt og grønt priser, så er dette normale priser her nede:

1 kg Tomater = 2,5 kr

1 kg Gulerøtter = 3 kr

1 stor Avocado = 50 øre

1 kg Bananer = 2 kr
1 kg lok = 1 kr

I tillegg til utrolige priser på markedet, har jeg og Camilla vårt eget banantre i hagen, dette er ikke vanlige bananer, men kokebananer som man kan ha til middag istedetfor poteter eller ris. Hagen vår har også nå fått et nytt tilskudd i form av tomatplanter, noe vi er veldig fornøyde med. Så gjenstår det bare å se om vi har så grønne fingre at vi klarer å få høstet noen tomater og!

Grønne fingre bør vi nesten gro over natten, for i dagene fremover blir det mye arbeid i jorda i lokale dugnader for miljøet i sektorene i det ene arbeidsdistriktet vårt. I tillegg til denne ene dagen med jord-jobbing, så ser det ut til at agronomen i meg må frem (uansett hvor dypt jeg enn må grave for å finne den), da et av programmene som hjelper barn i sårbare livssituasjoner her nede går ut på å dyrke mark, enten det er rismarker, sumpområder som dyrker jordnøtter, søtpoteter eller bønner. Dette er et av programmene jeg skal hjelpe til på, så agronom - fremad marsj!

Saa var det husene da...det er jo ikke til aa stikke under en stol at det er store kontraster mellom den standaren jeg lever i her og hjemme i Norge og den standaren den jevne Rwandaiser lever i. Dette kan jo lett ses paa de bildene jeg har lagt ut av det huset jeg og min medreisende bor i og disse husene som jeg til stadighet ser paa vei til og fra jobb. Det skal jo ogsaa nevnes at mange av husene her nede ikke ser ut som dette huset laget av leire. Ogsaa hus laget med sement finnes til og fra jobbveien, men dette har jeg desverre glemt aa faa med paa minnepinnen min denne dagen! Dette gir selvfolgelig mang en tanke om hvor urettferdig verden er, og hvor utrolig heldig jeg har vaert som er fodt inn i et av verdens rikeste land med alle de materielle godene som folger med. Men saa er det saa da, at den felleskapsfolelsen og den mellommenneskelige varmen jeg opplever her er noe som ikke er saa lett aa se i lille, kalde Norge. Og DET er virkelig noe jeg skal laere av og prove aa ta med meg hjem!

Men naa er det jo ikke bare jorddyrking og slikt jeg skal drive med her, selv om dette ser ut til aa bli en del av arbeidsoppgavene i rorhold til OVC-prosjektene her nede. Ogsaa andre arbeidsoppgaver vil staa sentralt, som for eksempel styrke ungdomsstrukturene og stotte opp om de frivillige baade i sektorene og distriktet, gi informasjon og faa informasjon om diverse temaer som helse, hygiene, hiv/aids, rode kors prinsipper og barns rettigheter. Dette er alle temaer som staar sentralt i organisasjonen her nede, og som jeg gleder meg masse til aa faa ta del i. Organisasjonstrukturen er en ganske annen enn det jeg er vant med fra Norge, saa daglig faar jeg ny input i forhold til hvordan ting henger sammen her, spesielt i forhold til hvordan de frivillige jobber her nede. Dette er kjempe spennende og laere mer om, og ikke minst gleder jeg meg til aa bli bedre kjent med flere frivillige! I tillegg til disse arbeidsoppgavene skal Camilla og meg ogsaa vaere med aa styrke og stotte opp om youth sections i skoler (selv om dette er i skoler, saa er det fortsatt en del av RK strukturen, noe som gjor at det virker noe uoversiktlig, men sann er naa det). Dette har gjort at vi har vaert paa besok paa mang en skole ilopet av de siste to ukene, og dette forer med seg mange lopende barn, mange sporsmaal, vinking og sjenert snakking og peking. Ikke minst er det mye dansing naar vi kommer paa besok. Paa bildet til venstre er jeg og Camilla paa besok hos en skredderklasse som er sponset av Rode Kors som del av skills training istedetfor secondary school. Og det er ikke bare de vi kommer paa besok til som danser, vi blir ogsaa dratt med og faar ristet godt los i takt med sanger paa Kinyarwanda.