mandag 11. mai 2009

Sebrastriping, gi-blod kampanje, innsamling og fotballkamp: 150 år med Røde Kors

Fra 4 til 7. mai var det såkalt Solferino uke i Butare. En uke fylt med aktiviteter som Camilla og meg hadde initiert sammen med frivillige fra distriktet.
Gjennom flere måneders forarbeide sammen med en komitee bestående av 8 frivillige, hadde vi kommet frem til flere aktiviteter vi ønsket å gjøre denne uken som en del av forberedelsene til den store internasjonale Røde Kors dagen 8. Mai som i år markerer 150 års jubileumet etter slaget ved Solferino som ble starten på Røde Kors sin historie.
Sebrastriping
Har du tenkt over hvem det er som maler fotgjengeroverganger før? I Norge er det gjerne veivesenet som tar seg av den oppgaven med sine fancy malingsbiler. Men hvordan gjøres det i et land som mangler slike luksusvarer? I Rwanda er det gjerne de frivillige organisasjonene som tar seg av dette. Og denne dagen var det Rwanda Røde Kors sin tur! Gjennom nøye planlegging og innkjøp av diverse utstyr var Camilla og meg sammen med 40 frivillige klare til dyst. Endelig skulle 4 fotgjengeroverganger males i Butare by, en aktivitet som skulle gjøre at det ville skje færre ulykker med store konsekvenser for fotgjengere.

Først steg ut var kosting av asfalten, slik at den var klar til å bli malt samt bli målt opp med teip. Etter bortkostingen av den røde sanden, ble hvert felt målt opp med teip og malingen kunne begynne.


Gi-blod kampanje
Dagen etter sebrastripingen var vi klare for gi-blod kampanje. Sammen med den lokale gi-blod organisasjonen hadde frivillige fra Rwanda Røde Kors satt opp denne aktivitetet der målet var å få 100 stykker til å gi blod i løpet av noen få timer midt på dagen. Et mål vi oppnådde!

Jeg er ikke spesielt glad i å se blod komme ut av kroppen min og ned i en pose, men denne dagen var jeg klar for å la ekkelhet være ekkelhet og gjøre min del av blodgiver prosessen. Derfor stilte jeg meg i kø, for veiing, blodtrykksmåling og utdeling av blodposer før jeg tålmodig satte meg til å vente på at det skulle bli min tur. Pinglete som jeg er når det kommer til blodtaking så synes jeg denne ventetiden var uhorvelig lang. Bedre ble det ikke da kanylen kom i armen og blodet startet å fylle posen, men jeg gjorde det jeg hadde satt meg fore og kan med "stolthet" se ned på det store blåmerket jeg har på høyre arm som minne fra blodgivingen.

Fotballkamp
Torsdag var det duket for fotballkamp på Huye stadion mellom Universitetslaget og frivillige fra Ngoma og Huye sektor. En spennende kamp som ved fulltid var uavgjort og dermed gikk over til straffekonkurranse. Universitetslaget trakk det lengste strået denne gangen i en kamp blottet for debatterte avgjørelser ala Øvrebø.
Ved kampslutt gikk startskuddet for dagens taler og formelle 'seremoni' samt begynnelsen på utdelingen av såper, klær og annet til trengende personer.
Sykehusbesøk med utdeling av diverse materiell
Etter fotballkampen, taler og litt utdeling av klær og såpe på stadion, tok alle frivillige på seg sine dossarer og Røde Kors emblemer og gikk i tog fra stadion til Kabutare sykehus. På sykehuset skulle resten av det innsamlede materiellet; klær, såper, mat, tannbørster etc, deles ut til syke og deres pårørende. Dette er en aktivitet Rwanda Røde Kors gjør flere ganger i året da sykehusene ikke byr på annet enn faktisk behandling, ikke oppfølging ei heller mat og stell. Dette er det familien og de pårørende som må ta seg av, en dyr og ikke minst tidkrevende oppgave.
Kampanjeavslutnig
For å feire starten på 150 års jubileumet og den internasjonale Røde Kors dagen hadde Camilla og meg gjort klart for liten feiring av de frivillige som tok del i markeringen hele uken. Noen boller, brus og samosa senere var det duket for taler og gratulasjoner med en vel overstått kampanje

2 kommentarer:

Kajsa Liisa sa...

Hei Carina!Så morsomt å lese om alle aktivitetene dere arrangerte!Og det slår meg hvor varierte arbeidsoppgaver en som ungdomsdelegat kan ha..male sebrastriper!Fantastisk! :) Vi sees snart, klem sålenge

Esther sa...

Hei Carina! Så modig du er blitt! Tenk at du har gitt blod!! Imponerende. Det er ikke nok at du engasjerer deg i det meste, men jammen ofrer du de edle dråpene dine også, det er jo fantastisk (tradisjon i familien å gi blod, som du sikkert husker). Nå er det ikke lenge før du setter bena på norsk jord. En ting regner jeg som ganske sikkert, du kommer ikke til å male fotgjengerfelt i Norge med det første! Vi sees ganske snart, vi gleder oss!!! Klem fra mamma