Butare i rødt, hvitt og blått; 17 mai

Som de skapnasjonalistene vi er så kunne ikke Camilla og meg komme helt utenom 17 mai feiring selv om vi befinner oss midt på det afrikanske kontinent og langt fra der "denne tiden er veldig vakker, det er nå bjerka spretter" (sitat Camilla), korpsmusikken runger for is- og pølsespisende nordboere og der 'Ja, vi elsker' synges av flaggviftende barn i tog. Planen var å ta turen inn til Kigali, for å prøve å samles med de andre 7 nordmennene som bor i Rwanda (derav 4 barn), men fordi jeg trodde jeg hadde en forkjølelse/influensa som viste seg å være malaria og derfor var sliten, valgte vi å bli i Butare og heller feire nasjonaldagen med noen venner!
Til frokost ble det eggerøre, flagg i sjiraffene og kakao. Camilla sang for anledningen gamle jegermarsj samt marsjerte rundt i huset som den gamle korpser hun er, noe som virkelig satte stemningen for dagen. I tillegg hadde vi høytopplesning av Knut Hamsuns kortfortelling; "En ganske almindelig flue av middels størrelse" fra 1895.

8. mai i Kigali

Etter noen hektiske dager i Butare med diverse aktiviteter, heiv Camilla og meg oss på bussen til hovedstaden der den offisielle feiringen av 8. mai skulle finne sted. Som en offisiell del av protokollgjengen, fikk jeg og Camilla også denne dagen lov å benytte oss av tradisjonelle rwandiske kjoler. Som vanlig trengs det litt påkledningshjelp for å få på seg de store uformelige kjolene (slik Camilla demonstrerer på bildet nedenfor).

Mottak av gjester; innvielse og bortgivelse av vannstasjon til lokalbefolkningen som bor i nærheten av hovedkontoret i Kigali; parade med korpsmusikk i utakt; tradisjonell rwandisk dans og innvielse av førstehjelpskontor (med meg som saksdame) samt taler stod på menyen fredag 8. mai (den internasjonale Røde Kors dagen) i Kigali.

Det er i år 150 år siden slaget ved Solferino og dermed begynnelsen på Røde Kors sin historie fordi Henry Dunant (sveitser) ikke klarte å stå på sidelinjen av konflikten uten å hjelpe til. Han fikk derfor frivillige fra to nærliggende landsbyer til å hjelpe han å ta seg av de drepte og sårede soldatene på slagmarken, under slagordet Tutti Frattelli (vi er alle brødre).

Sebrastriping, gi-blod kampanje, innsamling og fotballkamp: 150 år med Røde Kors

Fra 4 til 7. mai var det såkalt Solferino uke i Butare. En uke fylt med aktiviteter som Camilla og meg hadde initiert sammen med frivillige fra distriktet.

Gjennom flere måneders forarbeide sammen med en komitee bestående av 8 frivillige, hadde vi kommet frem til flere aktiviteter vi ønsket å gjøre denne uken som en del av forberedelsene til den store internasjonale Røde Kors dagen 8. Mai som i år markerer 150 års jubileumet etter slaget ved Solferino som ble starten på Røde Kors sin historie.

Sebrastriping

Har du tenkt over hvem det er som maler fotgjengeroverganger før? I Norge er det gjerne veivesenet som tar seg av den oppgaven med sine fancy malingsbiler. Men hvordan gjøres det i et land som mangler slike luksusvarer? I Rwanda er det gjerne de frivillige organisasjonene som tar seg av dette. Og denne dagen var det Rwanda Røde Kors sin tur! Gjennom nøye planlegging og innkjøp av diverse utstyr var Camilla og meg sammen med 40 frivillige klare til dyst. Endelig skulle 4 fotgjengeroverganger males i Butare by, en aktivitet som skulle gjøre at det ville skje færre ulykker med store konsekvenser for fotgjengere.

Først steg ut var kosting av asfalten, slik at den var klar til å bli malt samt bli målt opp med teip. Etter bortkostingen av den røde sanden, ble hvert felt målt opp med teip og malingen kunne begynne.

Gi-blod kampanje

Dagen etter sebrastripingen var vi klare for gi-blod kampanje. Sammen med den lokale gi-blod organisasjonen hadde frivillige fra Rwanda Røde Kors satt opp denne aktivitetet der målet var å få 100 stykker til å gi blod i løpet av noen få timer midt på dagen. Et mål vi oppnådde!

Jeg er ikke spesielt glad i å se blod komme ut av kroppen min og ned i en pose, men denne dagen var jeg klar for å la ekkelhet være ekkelhet og gjøre min del av blodgiver prosessen. Derfor stilte jeg meg i kø, for veiing, blodtrykksmåling og utdeling av blodposer før jeg tålmodig satte meg til å vente på at det skulle bli min tur. Pinglete som jeg er når det kommer til blodtaking så synes jeg denne ventetiden var uhorvelig lang. Bedre ble det ikke da kanylen kom i armen og blodet startet å fylle posen, men jeg gjorde det jeg hadde satt meg fore og kan med "stolthet" se ned på det store blåmerket jeg har på høyre arm som minne fra blodgivingen.

Fotballkamp

Torsdag var det duket for fotballkamp på Huye stadion mellom Universitetslaget og frivillige fra Ngoma og Huye sektor. En spennende kamp som ved fulltid var uavgjort og dermed gikk over til straffekonkurranse. Universitetslaget trakk det lengste strået denne gangen i en kamp blottet for debatterte avgjørelser ala Øvrebø.

Ved kampslutt gikk startskuddet for dagens taler og formelle 'seremoni' samt begynnelsen på utdelingen av såper, klær og annet til trengende personer.

Sykehusbesøk med utdeling av diverse materiell

Etter fotballkampen, taler og litt utdeling av klær og såpe på stadion, tok alle frivillige på seg sine dossarer og Røde Kors emblemer og gikk i tog fra stadion til Kabutare sykehus. På sykehuset skulle resten av det innsamlede materiellet; klær, såper, mat, tannbørster etc, deles ut til syke og deres pårørende. Dette er en aktivitet Rwanda Røde Kors gjør flere ganger i året da sykehusene ikke byr på annet enn faktisk behandling, ikke oppfølging ei heller mat og stell. Dette er det familien og de pårørende som må ta seg av, en dyr og ikke minst tidkrevende oppgave.

Kampanjeavslutnig

For å feire starten på 150 års jubileumet og den internasjonale Røde Kors dagen hadde Camilla og meg gjort klart for liten feiring av de frivillige som tok del i markeringen hele uken. Noen boller, brus og samosa senere var det duket for taler og gratulasjoner med en vel overstått kampanje