"du må ikke tåle så inderlig vel..."

Jeg har funnet det vanskelig å gi noe som helst bilde av det som skjer i nabolandet, kun noen få timer fra der jeg nå befinner meg, da det er en kompleks situasjon og jeg verken har alle fakta eller all informasjon.
Jeg har ikke tenkt å fordele skyld i den lenge pågående konflikten vest for der jeg nå er, eller spekulere i hva som er årsak eller pådriver i den eskaleringen i konfliktnivå som verden nå er vitne til. Det jeg ikke kan være nøytral til er de menneskelige lidelsene som er en konsekvens av det som skjer, der mennesker blir drevet på flukt i eget hjemland, på flukt fra alt de eier samt nære og kjære, for å prøve å redde seg selv og sin familie, for å prøve å skape en fremtid for seg selv. Jeg kan ikke stå her på sidelinjen uten å si ifra at virkningen av det som skjer går utover uskyldige barn, kvinner og menn. Barn blir forhindret i å vokse opp i trygghet, uten en mor eller far, eller begge deler; det forhindrer barn i få den stabiliteten de trenger og det forhindrer barn i å få det livet de fortjener!

Barn, kvinner og menn på flukt er noe man ikke bør være nøytral til og er ikke noe man bør tåle bare fordi det skjer i afrika, øst-europa, sør-amerika eller et annet sted der man selv ikke er. "Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv" (arnulf øverland), gjelder like mye idag som da det ble skrevet.

Humanitær lidelse er noe vi ikke bør være nøytrale til eller godta for noen pris, det er ikke noe man bør skyve under stueteppe eller gjemme langt nede i skrivebordsskuffen, det er noe vi alle bør engasjere oss i for å få en slutt på. Land som når de ble uavhengige blir beskrevet som land med en god fremtid, med tilgang på natur og menneskelige ressurser er nå igjen tilbake i en sterk konflikt, en situasjon som har vart i et tiår. Hvorfor lærer vi aldri? Hvorfor gjør vi ikke det som står i vår makt for å få en slutt på menneskelige lidelser? Hvorfor lærer vi ikke av de historiene som har utspilt seg gang på gang på gang?

Daglig møter jeg levende historier på gaten, på markedet og i felt som hver dag lever med den tragedien og konflikten som utspandt seg i dette frodige landet med de tusen åser kun noen år tilbake. Når man ser hvor utrolig mye historien påvirker menneskers og samfunss liv år etter år etter år, er det ille å tenke på at i verden idag er mange millioner mennesker som er internt fordrevne samt på flukt utenfor egne landegrenser, som vil sitte igjen med grusomme opplevelser og være nok et eksempel på en gjentakende historie.
"Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv"...